Lavinehund

På onsdag var jeg og Nieida på vår første trening vinterstid med reddingshundlaget. Vi trente på en trelast, slik at det var store brøyta områder, så først tok vi en søksøvelse, hvor figuranter gjemte seg innimellom vedpaller og andre ting. Nieida hadde ikke glemt treningen fra i høst, og meldte helt av seg selv, på andre figuranten var halsen høyere og tydligere enn første ;-)

Jeg var figurant for en Pumi, en Amerikansk Cocker spaniel, en Border Collie og en Flat Coated retriever.

Vi gravde huler i brøytekantene for å øve på å finne folk som er tatt av skred. Dette er første gangen Nieida var med på. Så første gang var hulen åpen og Nieida kunne gå rett inn til figuranten å få belønning. Neste gang var det lagt på noen blokker, slik at hun ikke kom inn til personen. Tanken er da at hunden skal begynne å grave for å komme inn til den hyggelige figuranten. I snøskred blir denne gravingen markeringen hunden gjør når den har funnet noen.

Nieida brukte litt tid på å grave seg inn, tok seg en runde rundt for å lukte på hundene som hadde gått der før henne og slik. Men etterhvert, så skjønte hun tegninga ;-) Vi avsluttet etter det på onsdagen.

På fredag spurte jeg om Amund ville ligge figurant for meg, og vi gravde hule i Tessungdalen. Nå skjønte Nieida tegningen med en gang, vi tok 3 repetisjoner, siste gangen hadde jeg lagt på mye snø. Rart å se hvordan hun måtte finne ut hvor inngangen var hver gang, enda vi brukte samme hule :-P

Endelig inne!

Jeg tenkte Max kunne få prøve seg på denne øvelsen også. Jeg vet hvor matglad og lettmotivert Max er, derfor gravde vi igjen hulen første gang, ikke noen lett åpen hule å bare gå inn i for han. Og jeg fikk rett, Max snuste seg frem, og bel veldig ivrig på å grave! Han brukte også samme metode som Isbjørnen bruker når den jakter sel, når den dytter seg igjennom snøen.

 

Finske lapphunder er ihvertfall riktig kledd til denne jobben!