En uke på tur

Nieida var omtrendt ferdig med løpetiden da turen startet, og godt var det! Siden Bjønn også skulle være med…

Hadde med oss telt, og hadde ikke planlagt mange overnattinger. Det blr til at teltet bare ble brukt en natt i Sundsvall :-) Var jo egentlig koselig å likke i telt også :-)

På søndag var det utstilling i Sundsvall. Jeg klarte selvfølgelig å miste kritikkene derifra, men Nieida fikk rødt og ble andre beste tispe i juniorklassen. Slått av sin søster Oskariina som hadde en meget erfaren handler, Raili. Raili lærte meg litt om hvordan jeg bør gjøre ting i ringen. Noe som medførte at Bjønn oppførte seg veldig bra og ble 3. beste hannhund med CK og slo blandt annet en champion! Han var bare en plass fra å ta Certet som gikk til hans halvbror Maywinds Aleksi.

Oskariina ble litt overentusiastisk i beste tispe og endte opp som 4 BTK, ikke dårlig for en junior uansett:-)

Gøy å se hvor lik Nieida var sis søster Oskariina og Bjønn sin søster Myysan:-) Det gjelder spessielt væremåte:-)

Bjønn i Sundsvall, såg gladere ut i virkelikheten :-P

Mysan ble 3 beste juniortispe etter Nieida, og var penere i virkeligheten enn på dette bildet :-P

Nieidas Halvbror Martti fikk blått fordi dommeren synes han bodde like nærme kjøkkenet som Milli:-P

Men han er en fin bamse synes jeg :-)

Oskariina fikk CK på sin første utstilling :-)

Nieida:

Så reiste vi hjem til Raili, og hundene fikk leke :-)

Raili hadde et nydelig kull på 4 valper etter Fitholas Jussa-Jätka og Raiddokas Kaja:

Railis hannhund med mye renvallarblod, Jussa-Jätka:

Raili passet Nieida og Bjønn mens jeg tok meg en tur til Finland. Raili lånnte meg også sin GPS, og vi byttet ut svenske Göran med norske Liv.

Men tydeligvis hadde jeg gjort noe galt, for Liv nektet å snakke med meg, og eneste hun masa om var at jeg kjørte for fort! Så dette tok jeg som en smakebit på hvordan biltur vil være når man ikke er singel lengre. Takk og lov for at man er singel! Hehe…

Men, uansett, GPS’n viste riktig vei, selv om man begynner å lure når veiene begynner å se slik ut:

Men så langt inn i gokk var det altså…

Det er egentlig ganske lett å finne frem til Nilisiä fra Norge, man kan bare følge den Blå Vegen fra Mo i Rana og hele veien mot Russland(stopp før du kommer dit da)…

Ble litt interessert i dette her, den Blå Vegen, eller Sininen Tie som det heter på finsk :-P

Så fant jeg dette når jeg kom hjem:

http://www.visitnordland.no/sok.php?wp=1&FreeText=vega&lang=no&tellusid=406060

 

Jeg har kommunisert mest med Anne Huttunen angående denne valpen jeg skulle hente, hun er like gammel som meg, og er veterinærstudent i Helsinki for tiden. Kommunikasjonen har gått på engelsk, og det har gått veldig greit. Anne er medeier i kennel Staalon, og har lart av Annikki som deler sin lange erfaring med henne…

Annikki derimor er ikke så god i engelsk, og ikke jeg i finsk, så kommunikasjonen da jeg kom frem var litt stottrende. Men hun og mannen var gjestmilde folk, og jeg fikk mat, Annikki redde opp seng til meg og jeg fikk overnatte til neste dag. Jeg fikk også hilse på mor, far, onkel og bestemor til valpen, og Nieidas bestemor :-)

Nieidas bestemor ble kalt “Pakkis”(betyr kanskje ikke det samme på finsk som på norsk? Hun var jo brun riktig nok:-P…) 11 år gammel, men spratt rundt som en ungdom fremdeles, og sosial og snill :-)

Belindas mamma var en pen mellomstor tispe, med et meget sosialt og bra gemytt:-) Hun ble kalt Mustikka…

Belindas pappa var en stor, viltfarget og meget hårete herremann, som også var glad for å få besøk:

‘

Kilroys mamma glemte jeg ta bilde av, men hun var en skikkelig fin tispe, gammel, men fortsatt sprek og fin, Staalon Amorosa…

Jeg valgte å kjøpe denne valpen fordi dette er friske linjer med godt gemytt, HD-frie foreldre, Øyelyste, PRA-frie. Samtidig er det en stamtavle som ikke ligner på så mange andres. Belinda har ingen søsken eller halvsøsken hverken i Norge eller Sverige… Faren har riktig nok 2 Cert på utstilling også. Belinda er en god blanding av show og renvallarlinjer. Jeg synes det er litt gøy at det også finnes “Norsk” lapphund bak henne, da Runne fra Norge er tippoldefar til både moren og faren hennes. Liten innavlsgrad, Runne står for den første med 0,20…

Jeg tenkte, noen av dere som er interessert i dette med renvallarlinjer. Om man har mye renvallarlinjer, MÅ man ikke ha lite pels. Både Jussa-Jätka og Kilroy har mye renvallarlinjer.

Turen tilbake til Sverige gikk greit, Belinda ble hverken bil eller båtsyk. Hun fikk være med meg inn på fergen, der de hadde egen kabin for hundefolk. Ferga tok 4 timer, og jeg rakk å se flere filmer, noe jeg ikke har gjort på lenge:-) Belinda sov søtt i stolen ved siden av meg :-) Finding Neverland, MR Bean goes on holiday fine filmer begge 2 :-)

Slike tilrettelegginger på offenlig transport liker vi :-D

 

Belinda minner meg mye om Nieida. God på hundespråk, myk men samtidig stabil og tøff. Nieida har arvet sin mors gemytt, og Nieidas mamma kommer fra Staalon…

Belinda, som vil bli kalt “Belle” til daglig:

Tilbake i Sverige besøkte vi Bjønns bestefar Such Majålkes Genso, og hans kamerater 12 år gamle Fullibus Aaron og Such Majålkes Jimmo. Og fikk nye venner i Maud og hennes mann :-)

Genso:

Litt av gamle Aaron:

Jimmo:

Jeg vil takke Raili for at jeg har fått bo hos henne hele denne uken, og for at hun har tatt så godt vare på mine hunder mens jeg var i Finland. Jeg vil også takke for alt hun har lært meg om gamle linjer, og hunder, avl og oppdrett på denne uken. Det har vært helt fantastisk å få lære av noen som har forvaltet rasen i så mange år. Jeg har utrolig respekt for hennes kunnskap.

Det har jo vært snakk om flinke/ oppdrettere på bloggene. Hvor mange oppdrettere deler sitt hjem i en uke, passer på hundene, lager mat for sine valpekjøpere uten å forlange så mye som et takk?

Når vi er i Sundsvall er det fast rutine å besøke Martti og Glittertind, det gjorde vi også denne gangen, men uten kamera. Men det er alltid like koselig, og vi kommer nok igjen :-)

Så bar det nedover på utstilling i Österbybruk. Vi overnattet hos Ulla og Bengt, og vi fikk igjen oppleve enorm gjestfrihet. Bengt disket opp med fantastiske middager, ferdig oppredd sengeplass, TV, PC og hva jeg ville i resten av deres hjem! Og dette er første gang jeg ha truffet dem! De har 4 hannhunder hjemme,

Raiddokas Dalle, Bjønns onkel

Kalles Dunder til daglig

Raiddokas Ä-Stig Helmer, Odas bror og Millis onkel

Kan man bli søtere?

Raiddokas Åivapoika, også i slekt med mange som har Raiddokas linjer bak seg:

Og Darwin:

En herlig gjeng, Ulla var barnevakt for lille Belle da jeg var på internasjonal utstilling på lørdag:-) Hun var i de beste hender :-) De hadde også 3 pusekatter, riktige dyrevenner :-)

Lørdagens utstillingskritikker:

Nieida:

Kraftig tik, utmerket benstamme.

Bra hode og uttrykk, OK øyne.

Bra hals, Bra ben og tassar.

Kunde bære sin svans betre i rørelse.

Vellstelt pels, ganska bra rørelser.

Trivelig temprament.

Behøver mer tid…

1 JK 3 JKK

 

Bjønn:

Fine proposjoner, bra kjønnspreg.

Velformad hovud, bra øron, korrekt bett.

Aning framskutt skulder som forkorter halslengden.

Velformet “kör?” for alderen. Bra benstamme, aningen lågt ansatt svans.

Fina rørelser. Pels på gång. Meget trevlig temprament.

Velvisad.

1 JK 2 JK HP

 

32 hunder påmeldt, Norsk dommer Arne Foss, svensk skriver, også jeg som skal tyde, derfor er kritikkene på “svorsk” :-P

 

Kritikkene søndag:

Nieida:

Fint Hovud. Bra detaljer. Korrekt bett.

Meget bra skuldre, rygg og kors.

Meget bra brøstkorg. Bra pels. Bra Benstamme.

Meget gode røselser. Fint temperament.

1 JK 4 JKK HP

Ikke så aller værst i konkurranse med 9 andre juniorer.

Bjønn:

Bra hovud, fina øron. Korrekt bett. Något jusa øgon.

Meget bra skuldre, rygg og kors.

Bra brøstkorg. Bra pels.

Meget rasetypiske rørelser från siden, aningen hastrång.

Trevlig temperament.

1 JK 5 JKK

I konkurranse med 10 andre juniorer.

 

BIR begge dager ble norsk oppdrettede Arbbolas Uno, som nå bor på kennel Black Blossom :-)

BIM søndag ble Bonzos kullsøster! Gratulerer! Bilder av henne:

Slik ser det ut på ustillingsdagen, utstillingen var på en veldig hard idrettsbane, så pluggene ville ikke nedi, derfor ser det litt forfallent ut på slutten av dagen ;-)

 

2 andre trivelige hunder som eies av Jan og Ellen:

Eppi og Galax, den grå dominotispen er barnebarnet til Oda :-)

Noen rosetter ble det på turen:

Merkelig at den lilla lengst til venstre og den lilla lengst til høyre betyr det samme?

----------------------------------------

Takker igjen for all gjestfrihet vi har møtt i Sverige, vi har kost oss denne uken :-)

----------------------------------------