Jeg laget et diagram utifra de statistiske opplysningene som ligger åpent hos NKK.
Her viser det prosentvis hvor mange som har fått frie hofter(A/B), C, D eller E. Siden det de siste årene er røntget langt flere hunder enn de første, så er svingningene mindre de siste årene fordi statestikken blir mer stabil og mindre påvirket av enkeltresultater. I Norge har vi i mye større grad avlet HD-fritt enn de har gjort i Sverige og Finland, hvor C-hofter er mye brukt…
Synes dere denne statestikken viser fremgang ang. HD? Er det blitt flere HD-frie hunder fordi vi stort sett bare avler på A og B hofter?
Det finnes lignende statestikk fra Finland, den viser ganske like tall, det som er interessant er at selv om de bruker en god del C-hofter i avl, er har heller ikke frekvensen av HD gått hverken opp eller ned i Finland heller, den har holdt seg ganske stabil…
Et annet spørsmål er: Er en C-hofte syk fordi man har laget et avlesningsystem som sier at et hofteparti skal se ut på denne måten? Hvis en hund med C-hofter blir 15 år gammel uten å vise tegn til sykdom, er den da allikevel syk fordi hoftene er avlest som C-hofter?
Jeg mener å se forskjell på visse linjer, er det en C-hofte som har mye C og D i slekta, så er det kanskje dårlige HD-linjer. Men en C-hofte med mye HD-frie hunder i slekta kan kanskje være en vel så god avlshund når det gjelder HD som HD-frie hunder. Et konkret eksempel på dette er Nieidas bestemor, hun har 2 kull etter seg og hun selv har C-hofter. Begge hannhundene som er far til hennes kull har også C-hofter. Det er flere røntget i begge hennes kull, samtlige har A-hofter. Hun er utstillingschampion og godkjent redningshund sommer og vinter, hun har avkom som har gjort supre MH og reingjetertester og som også er noen av Finlands mestvinnende hunder. Hun har altså vært en super avlshund på mange plan. I Norge hadde hun kanskje blitt utelukket fra avl, og vi ville gått glipp av mange flotte hunder…
Jeg mener det er viktig å se mer på slektninger enn å bare se på at foreldrene er HD-frie, i Finland har de et fantastisk verktøy som kalles HD-index, dette sier mer om hvilke gener hunden bærer for HD, enn hundens egne hofter gjør. Dette er forskjellen på den som kalles Genotype og Fenotype. Hundens HD-grad er fenotypen, det vi ser. Hundens HD-index er nærmere hundens genotype, hvilke gener hunden faktisk bærer for egenskapen. Hvis dere ønsker å lese mer om HD-index kan dere gå inn på NKK.no og skrive HD-index i søkefeltet.
Personlig synes jeg helse er det viktigeste man tar hensyn til i avl sammen med gemytt. Men det virker til at det lett blir slik at man røntger og øyelyser, også glemmer man at det finnes mange flere deler på en hund enn øyer og hofter. Det finnes forekomster av andre sykdommer på rasen også, selv om det er i lite omfang. Noen av disse har ofte større konsekvenser for hunden enn HD, så hvorfor er det så lite fokus på disse, mens vi bruker tusenvis av kroner på HD-røntging hvert år enda statestikken ikke viser endring de 10 siste årene…
Er det ikke sånn det er da? Øyelysing og HD-røntging er enkelt å gjennomføre, gir konkrete resultater = lett å henge seg opp i og glemme alt annet.
SvarSlettDet du sier om denne index'n, den er vel avhengig av at det er mange individier i "basen" for at den skal fungere særlig bra?
Tolking og vurdering overlater jeg til deg :-)
Jo, og i Finland så er rasen så stor at man har HD-index på rasen ;-) Det er nok ikke utenkelig at vi om noen år kan få det i Norge også, du ser jo statistikken er blitt mer stabil de siste årene. Leste en artikkel fra NKK og mener FL nærmer seg grensen for når man kan få index, HVIS nok valpekjøpere røntger, vi har dessverre en lav andel av hunder som blir røntget, men det har blitt bedre de siste årene tror jeg.
SlettÅh, dette innlegget dukka ikke opp i leseren min, damnit.
SvarSlettMen, interessant! Har hørt lignende erfaringer fra raser som også er strenge på HD-røntging og avlskrav, der har det heller ikke blitt noe stor endring i HD-statistikken. Men, jo flere som røntger jo bedre, altså. Jeg skal røntge, og er nesten utålmodig fordi jeg er så spent :P Lenge til jul, altså... :/
Jeg kom over den setningen om at "hunder er mer enn hofter" når jeg var på valpeleit, og syns den illustrerer noe viktig. Jeg syns er skummelt at folk henger seg opp i enkeltting (som hofter og øyer) uten å se hunden som en HELHET. Det skal mer til enn A/B-hofter og øyer uten anmerkning før en hund er en god hund til avl, samtidig som at det syns det er fint at det eksempelvis i lapphundklubben gies disp til ellers symptomfrie C-hofter ved ellers bra hunder. Det var en av grunnene til at jeg valgte valp fra kombinasjonen jeg valgte, der var det så mye som stemte, og jeg elsket helheten. Siden et par av de andre jeg vurderte kanskje hadde mer å vise til på enkelte ting (som utstilling), likte jeg ikke "resten", og da ble det feil for meg.
Ellers er jeg veldig glad det blir større og større fokus på gemytt. Enkelte syns å tenke at alt utenom drittgemytt er arvelig, og det syns jeg rett ut er en stygg tankegang. Og skummel, ikke minst.
Jeg har også blitt mer og mer opptatt av livslengde som et nyttig mål på generelt god helse, og skulle ønske jeg visste hvor lenge hundene bak min levde. Er det noen måte å finne det ut på, eller må jeg spørre den enkelte oppdretter, f.eks.?
(på mye av det jeg skriver her ser jeg generelt på hundeavl da, ikke på lapphund spesifikt, altså (: )
I koiranet skrives iblandt dødsdato og dødsårsak. Slik får man vite om de døde naturlig eller av sykdom(også arvelige), og hvilken alder de oppnådde. Skulle ønske flere benyttet seg av dette i Finland, og skulle ønske den norske databasen også hadde en slik fungsjon ;-) Men står det ikke der, kan du jo se på øyelysningsresultater, noen blir øyelyst ganske gamle. Utenom det må du nok spørre hundens eier, eller noen som kjenner den ;-)
SlettÅh, takk for tipset, da skal jeg ta meg en snokerunde og se om jeg finner noe (:
SlettDu kjenner ikke til noen av disse du da? :P http://hakasitasaslan.blogspot.com/2012/02/slektsgranskning.html
Jeg har truffet Palsamillas datter i Finland, også har jeg truffet Milja. Også måter jeg mange av Lapinlumonslektningene når jeg besøker Sarah i mars ;-)
SlettGodt, Christian! Kanskje du skulle skrive om dette i Stikka? Siste forskning som ble omtalt på kynologikurset til NKK viser at HD neppe er mer enn 20 % arv og 80 % miljø, og man vet fortsatt ikke hva i miljøet som kan påvirke disposisjonen som ligger i arv. Ellen nevner over her at hun har hørt lignende om andre raser, og dette er dokumentert for for eksempel schäfer, som er den rasen med lengst historie med hd-røntging og avlsseleksjon ut fra dette uten at det har gitt nevneverdige resultater. Man kan ane en reduksjon på e-hofter, som resultat av at hunder med de dårligste hoftene er tatt ut av avl. Men c og d er stabilt... Og ja, man må ikke stirre seg blind på én detalj mens resten blir glemt... Jeg håper mange har lest dette innlegget ditt! Det er for mye HD-angst!
SvarSlett