Dette med utstilling har vært diskutert en del på bloggene, og jeg tenkte jeg skulle ta det opp enda en gang;-)
Jeg har endret mitt syn ganske drastisk fra min første utstilling og frem til nå. Først mente jeg at dette var en missekonkurranse som hadde skyld i ødeleggelsen av mange raser. Og skapte i hovedsak overdrevne og usunne hunder…
Etter jeg har deltatt på en del utstillinger, har hunder av varierende eksteriør kvalitet hjemme, deltatt på anatomileksjon på hundefag på høyskolen på kynologikurs og på rassymposium, har min endring endret seg…
“Fin lapphund” har endret betydning for meg. Før var alle lapphunder fine, de er jo så søte og nydelige alle sammen, nå legger jeg noe annet i det, “fin lapphund” betyr “rasetypisk lapphund”. Så selvfølgelig har alle verdens fineste lapphund hjemme, men ikke nødvendigvis den mest rasetypiske…
Jeg synes utstilling er viktig for at lapphunden fortsatt skal se ut som en lapphund. I det legger jeg ikke at de skal bli mer ensartet på alle mulige måter. Rasestandarden tillater de aller fleste farger, forskjellie uttrykk. Forskjellige dommere legger vekt på forskjellige ting. MEN om en hund gjentatte ganger får 2. premie og 3. premie kanskje til og med 0. premie, er det stor enighet hos dommerene at denne hunden IKKE ligner en finsk lapphund! Og når jeg kjøpte meg en finsk lapphund letet jeg jo nettopp etter det som var beskrevet i standarden, når det gjelder størrelse, pels og gemytt m.m.
Jeg mener at utstilling også er en minimumstest når det gjelder gemytt, en hund som er redd eller aggressiv mot dommeren er en utypisk finsk lapphund, gemytt er meget arvelig og denne hunden skal/bør få 0.premie(noe avhengig av alvorlighetsgraden av avviket i gemyttet)…
Man kan jo iblandt se tendenser til overtyping også på lapphund, at de rasetypiske detaljene er overdrevet. Meget kort kropp, meget tykk og lang pels. Men når det gjelder lapphund må jeg vel si at jeg har sett flere tilfeller av “undertyping” enn overtyping. Lang sped kropp, lite pels, snipete neseparti osv, slik at jeg ser ikke at lapphunden står i fare for å bli et skrekkeksempel som fortjener å være med i “Pedigree dogs exposed” i nærmeste fremtid. Dommerutdanningene (ihvertfall i norden) legger jo også vekt på at man ikke skal belønne det overdrevne…
MEN aller viktigest er bedømmingen av hundens konstruksjon. En usunn konstruksjon kan føre til ueffektivt bevegelsesmønster og slitasjeskader. De fleste lapphunder i dag blir ikke brukt så hardt som når de levde som reingjetere for samene, derfor blir nok ikke usunn konstruksjon lagt merke til av den jevne hundeeier. Jeg hører jo dere sier at dere ikke ønsker at lapphunden skal forandre seg til noe annet enn den har vært, og er i dag, og for meg betyr dette at vi må ta vare på en konstruksjon som gjør de i stand til å utføre sine opprinnelige arbeidsoppgaver! En flink hundedommer er istand til å vurdere dette…
EN enkelt kritikk av en hund gir ikke noe godt bilde av om denne hunden er rasetypisk på alle måter. Når man har flere bedømmelser kan man begynne å se hva slags kvalitet det er på hunden. Jeg har enda ikke sett eksempler på at en hund som får CK nesten hver gang har vært mindre rasetypisk enn en hund som vipper mellom 1. og 2. premie. Dommere tar utgangspunkt i rasestandarden, hadde vi hatt en tysk rase kunne alle lengder og vinkler vært oppgitt eksakt, slik er det ikke på lapphund. Det har alltid vært stor variasjon hos lapphundene, i farge og størrelse m.m. Rasestandarden gir rom for å bevare dette, men om man ikke setter noen krav til gemytt og utseende kan vi like godt drive blandingsavl…
I noen uttalelser kan jeg få inntrykket av at noen av dere mener at en Utstillingschampion med A-hofter, god helse ellers, og et godt gemytt automatisk er dårligere enn en blåhund med det samme…
Utstilling gjør IKKE hunder syke. ENSIDIG fokus på ustilling derimot, kan gjøre hunder syke. Man må ikke bli så opphengt i at hunden skal være rasetypisk at man begynner å avle på hunder med dårlig helse og gemytt. DA er rasen på feil spor…
For meg er ikke utstilligsfokus den største faren for rasen. Jeg synes jeg ser mer av NULL fokus. Rasen er populær og det er lett å bli kvitt valper, mange er fristet til å avle på sin hund. Jeg ser eksempler på oppdrettere som ikke sjekker helseopplysninger, ikke søker kunnskap(rådfører seg med erfarne oppdrettere, går på kurs etc.), ikke bryr seg om rasetypiskhet eller gemytt! Disse hundene er mindre rasetypiske, men har også større sjans for å bli syke da oppdretteren ikke vet hva han kombinerer. I tilleg kan man se at de har et gemytt som er utypisk for rasen!
På rassymposiet i sommer var gemytt og helse like mye diskutert som eksteriør, så de engasjerte oppdretterene tenker ikke ensidig mener jeg. Man snakker om sykdommer som finnes på rasen, og hvordan man skal gripe fatt i dette på en best mulig måte. I Finland sjekker de flere helsetilstander enn vi gjør i Norge på finsk lapphund…
Jeg skjønner du vil starte en diskusjon her og jeg hiver meg inn i den. Jeg som ikke vet så mye mer enn det jeg har lært av deg. Og jeg fortsetter å suge til meg lærdommen.
SvarSlettNå er jo jeg en av dem med en "mini"-lapphund. Og han skal jo aldri bli brukt i avl, så den er jo grei. Jeg synes utstilling er gøy og stiller kun Charlie for å være sammen med dere andre her på bloggene.Og Charlie har godt av å konsentrere seg om meg sammen med andre hunder. Dette er trening for oss. Også er det så gøy. Men i alle mine kritikker så er han en typisk lapphund og han får kun blått pga størrelsen. Da lurer jeg på, hva er forskjellen på rødt og blått?? Er det så forskjell på rødt og blått at en med bare blått ikke er egnet som en alvshund??
Er jo enig i at en lapphund skal være en lapphund. Det er jo den rase vi har forelsket oss i. Akkurat som den er. For meg som kun har en familiehund så er det nok noen ting som ikke er så viktig, men den skal jo se ut som en lapphund da. Og den skal jo for alldel være frisk og ha et godt gemytt. Det kan bli dyrt å få en hund med en masse arvelig sykdommer eller å slite med en hund som blir helt idiot.
Dommere kan jo ikke være flinke nok til å bruke premiegraden synes jeg. Jaktdommere er vant til å bruke hele premiegraden, finske dommere har sett rasen mye, og bruker også ofte 2., 3., og til og med 0. premie...
SvarSlettHvis man hadde vært flinkere til det hadde kanskje forskjellen på rødt og blått blitt større...
Definisjonen på førstepremie er:
Typisk, i alt vesentlig riktig bygget hund, hvis fortrinn er så påtagelige og hvis feil så uvesentlige, at den kan sies å være en meget god representant for rasen.
Definisjon på andrepremie:
Hund av god type og bygning, hvis eksteriørfeil ikke er mer fremtredende enn at den kan sies å være en god representant for rasen.
Utifra definisjonene skjønner man at hunder kan vippe fra den ene til den andre beroende på dommeren, og hvilket humør og kondisjon hunden er i for dagen...
Men hvis en hund aldri oppnår rødt er jo dommerene veldig enige om at denne hunden har noe som er feil. Og jeg mener da at om den besitter veldig gode egenskaper på andre områder(gemytt, hundesportresultater, helse, mm), kan det være lurt å føre genene videre. Men trenger den 3 eller 4 kull etter seg?
Om man skulle brukt Charlie som eksempel da, hans feil om han hadde fått mange kull hadde rasens populasjon i Norge gjennomsnittlig krympet, er det ønskelig? Om han var en veldig bra hund på alle andre områder, kunne man kanskje brukt han på en tispe for å få disse egenskapene videre...
Forutsettningen måtte jo være at tispa ikke også var en hund som dommere mente hadde en eksteriørfeil som gjorde at hun ble trekt ned til blått ofte. Da har du plutselig 2 eksteriørfeil å forholde seg til, og valpene er kanskje en 3.premie...
Det gjelder jo å se helhetlig, men å si en hund med andrepremie er "bra nok", også parre den med en hund som også er "bra nok" blir ikke et bra resultat tror jeg...
Og jeg synes nok at kvaliteten bør være slik at det blir delt ut flere CK i rasen.
Definisjon på CK:
Helt igjennom typisk, og i alt vesentlig riktig bygget hund, med så tydelige fortrinn og så uvesentlige feil at den kan stilles opp som et mål for oppdretterenes arbeid.
Tatt i betraktning hvor vidt rasetypisk er i rasestandarden for finsk lapphund sier det litt at mange vipper mellom 1. og 2. premie, og aldri oppnår CK...
Men hvorfor skal vi avle på blåhunder som ikke er friskere eller bedre i gemyttet enn CK-hundene?
Og hvorfor har blåhunder og flate rødhunder(hannhunder), 2 og 3 kull etter seg, mens CK-hunder og Championer forblir ubrukte?
Forresten, takk for at du gidder å diskutere Nina:-) Lærerikt å høre andres synspunkter på ting:-)
SvarSlettFor meg så er det også et spørsmål om hva man vil med avl. Og svaret der gir ulike strategier. 1. Vil man forbedre rasen, så velger man å bruke de beste av de beste. og da har man selvfølgelig satt opp kriterier på hva som er viktig og har med alt som har med eksteriør-, helse- og gemytt-egenskaper i bunnen. Samtidig som man passer på å spre genene så man ikke ender opp med for liten avlsbase til slutt.
SvarSlett2. Sliter man med en rase som det er få individer i så ser man litt mer mellom fingrene og er ikke så opptatt med at hunden har toppkvaliteter. Det får komme siden når det er mer å velge mellom.
3. Midtimellomguppa. Da bruker man dyr som følger avlsrådet sine anbefalinger og hverken overdriver eller underdriver. Her hjelper det mye å bruke hodet og hjerte tror jeg. Men jeg er fortsatt litt opptatt av at ikke "alle" nødvendigvis skal ha valper. Det må være et mål bak det.
Og JA utstilling er et av de nødvendige metodene til å sørge for at rasen holder seg innenfor grensene til hvordan en rase skal være. Og JA det bør være mer enn en utstilling som ligger til grunn. Og NEI med tanke på avl så behøver man ikke å fly rundt på "100" utstillinger for å samle titler. Sånn sett så burde det nesten være opplyst om hvor mange utstillinger og hvor stor konkurranse som ligger bak titlene. Det som har gitt meg en del negative tanker om utstilling er at jeg vet om hundeeiere som ser an hvem dommeren er før de melder på hunden til utstilling. Vet de at den dommeren liker ikke "min type" hund så blir de hjemme og omvendt.
Min Lana, som har blitt stilt 4 ganger.. et halvt år siden sist, er et eksempel på en lapphund som vipper mellom rødt og blått.. hun har 2 blåe og 2 røde. Grunnen til at hun nok aldri vil plassere seg er det at hun ikke har krøll på halen, hun har en fin sabeltannformet hale. Ellers har hun et meget pent hode, et glimrende gemytt og en fine linjer..pelsen er en tanke kort, men har aldri fått høre det av noen dommer.. tvert imot at pelsen er kraftig og av god kvalitet. Hun er øyelyst uten anmerkninger og HD A.. Friske og sunne foreldre, besteforedre og videre i stamtavlen.
SvarSlettJeg vet ikke om jeg vil la være å avle på Lana pga halen og pelsen. Det jeg heller vil tenke på med henne er nok å finne en som utfyller de feilene hun har. Det være seg en kompakt hann med en hale som sitter riktig, med riktig krøll, og gjerne en med lengre pels..
Det at han har godt gemytt og har friske gener er et like mye selvfølgelighet som alt det andre.
Jeg tror det er viktig å se helheten.. ikke bare tenke at hun/han har ikke CK eller vil ikke plassere seg derfor avler jeg ikke.
Jeg sjekker ihvertfall dogweb og ser hvor mange hunder som var der, hvem dommeren var. Er det en som østeuropeer som ikke har samme kompetanse som nordiske dommere, så betyr resultatet mindre, resultatet betyr mer om det er en rasespesialist som er dommeren. Klart man må se nyansert på resultatene. Vinnertittler er det jo stort sett stor koonkurranse om, så de sier en del om kvaliteten på hunden synes jeg...
SvarSlettNår det gjelder "type hund" synes jeg ofte folk bommer litt jag da. De tror de vet hva dommeren liker, men egentlig så ser dommeren på helheten, og beste hannhund kan være av en annen "type" enn andre beste...
Men jeg har jo hørt folk som sier "Finske dommere liker ikke mine hunder, så jeg liker ikke å stille for dem"...
Enig i at utstillingsresultater betyr mindre hvis du konsekvent stiller for dommere som har minst kompetanse om rasen...
Egentlig bør man tørre å stille for alle dommere...
Sitatet ditt: I noen uttalelser kan jeg få inntrykket av at noen av dere mener at en Utstillingschampion med A-hofter, god helse ellers, og et godt gemytt automatisk er dårligere enn en blåhund med det samme… Dette utsagnet lurer jeg veldig på! Mener noen virkelig det??? Jeg er ikke så opptatt av utstillinger, men den meningen skjønner jeg ikke.
SvarSlettKathrine, Hemp er vel finsk champion uten kjøll på halen? Premiegraden er jo alltid en helhetsavgjørelse...
SvarSlettJeg tenker jo at man bruker hunder med OK eksteriør i avl, men ikke nødvendigvis mot en som også bare er OK. Da velger man en som kanskje har CK flere ganger...
Utifra innlegget mitt synes jeg ikke det er noe tvil om at jeg også mener vi skal tenke helhetlig, mener ikke man skal utelukke alle som ikke er perfekte...
Sidsel, det er fordi noen alltid setter rasetypiskhet og helse/gemytt opp imot hverandre. Men de er vel ikke en motsigelse? Man kan vel ha alle 3?
SvarSlettDet er det jeg mener med helhetlig tenking, ikke bare eksteriør, ikke bare gemytt, ikke bare helse... Jeg valgte lapphund pga en kombinasjon av disse...
Christian: Jeg tok ikke innlegget ditt som en fornæmelse, jeg ER veldig enig i det inlegget ditt. Jeg bare buser ut med tankene mine.. har nemlig vurdert veldig om jeg virkelig skal bruke henne, og det kommer nok jeg til å fundere over en stund til..
SvarSlettHemp er av en helt annen type enn Lana og fra helt andre rene linjer.
Hemp plasserte seg tross halefeilen, men det skjer ikke ofte. Hemp har også uansett gitt meget bra avkom - uten halefeil ;)
Det er klart at det er en helhetsvurdering! Kanskje det er andre grunner til at Lana ikke plasserer seg uten at jeg som eier ikke klarer å se det enda.
Det er viktig for meg om jeg skal avle at jeg avler sundt, både eksteriør og helsemessig, og ikke av rent egoistiske årsaker.. så vi får se.
Takk for svaret ditt, og med Charlie som eksempel så er det lettere å skjønne. Der er jeg helt enig.
SvarSlettOg heltheten, ja, takk alle 3.
Og jeg kommer nok til å spørre og grave mer. Jeg er grønn....men jeg ser jo på dette med litt andre øyne enn deg. Ikke skal jeg ha noen kull og lete etter hanner. Og ikke skal Charlie brukes i avl så jeg behøver ikke tenke helt sånn som deg. Du er i startgropen på å føre lapphunden videre. Det er en kjempejobb du har foran deg. Og da er nok mye av dette viktig.
Jeg synes jo egentlig det virker som vi er mer enige alle sammen enn det noen ganger kan virke som:-)
SvarSlettNoen ganger er det jo morsomt å kverrulere litt eller sette ting på spissen...
SvarSlettInteressant diskusjon her, men er det egentlig så stor uenighet? De litt dårlige oppdretterne du nevner, kjenner jeg ikke til. For å føye til litt: Viktige ting å tenke på: Funksjonell kropp med bl.a gode og effektive bevegelser, kort og tett kroppsfasong som gir mindre varmetap enn lang og smal, breie poter som går godt i snøen, pels som gir god beskyttelse mot kulde og som er selvrensende og ikke tover eller samler isklumper, altså godt dekkhår og god underull,- ikke for kort, ikke for lang, ikke for bløt, ikke for stri... Helse: F eks god HD i slekta. Her er det mye usikker røntging og litt vaklende teoretisk grunnlag for rasen. HD-teoriene er utvikla for større, langbeinte hunder og ikke for kortere, tettere hunder som vår rase, og hvordan hunden ligger når den blir røntga, er også avgjørende. Viktigst her må nesten være hva som viser seg gjennom hundens liv, men da er avl litt vanskelig... Friske øyne må selvsagt med, og hunder av reingjeterslekt er visstnok friskere enn de med "showlinjer", der det i en viss periode ble tatt inn andre polare hunder for å "forfine" rasen, og avlsmaterialet i denne gruppa var litt begrensa.
SvarSlettGod avl må selvfølgelig bygge på helheten, ikke bare i enkeltindivet, men med tanke på rasens framtid. En ting jeg kunne ønske meg, og som jeg har formidla til NLK, er muligheten for å teste mental helse. De jobber med saken.
Mangfoldet og sunnheten, sammen med bredden i bruksområder, og ikke minst det elskelige vesenet, gjør vår rase spennende, og det er bra med en levende diskusjon om viktige spørsmål som dette. Bra du tar det opp, Christian!
Hallo; jeg har lånt Sissel's blog, og datt innom sidene her. Vedr dette temaet har jeg noen tanker:
SvarSlettHar du, Christian, -med din korte fartstid på finsk lapphund- hatt erfaring som tilsier at du kan beskrive øst-europeiske dommere som mindre kompetente enn nordiske dommere? - Jeg stoler på at når NKK setter opp øst-europeiske dommere, da har NKK på forhånd gjort hjemmeleksen sin grundig, for ikke å utsette seg for saklig kritikk.
Vi skal tross alt ikke mer enn 5-6 år tilbake i tid: Da ble det registrert 25-30 finske i året, så norske dommere har f.eks ikke spesiell lang og omfattende erfaring med rasen, siden den har vært så fåtallig.
Du betegner også at det finnes dårlige oppdrettere på rasen, som ikke tar utdannelse eller søker råd hos mer erfarne oppdrettere. Du må jo da ha spesielle oppdrettere i tankene; jeg må imidlertid si at slike oppdrettere kjenner jeg ikke til i Norge!
Og - kjenner du evt oppdretterne så godt at du kan si noe om hvorvidt de søker råd og veiledning eller skaffer seg kunnskap? Eller er det bare antagelser?
Hilsen Per i Sandefjord
hm... her kan man jo slenge seg på. jeg har nettopp kjøpt "Mentalitetsboken" (eller hva den nå heter) på svensk som beskriver de ulike egenskapene som måles i mentalitetsbeskrivelser av hund, og som gir tips om hvordan man skal trene hunden ut fra hvordan den skårer på en slik test. På de norsk bloggene har jeg ikke sett noen som er opptatt av dette, men på den svanske lapphundklubbens sider er det fokus på dette både i forhold til avl og bruks. Det viser seg også ganske vanlig av lapphunder M-testes i Sverige. Noen som vet hvorfor dette ikke vektlegges i Norge?
SvarSlettVi fra Schanderulven fikk mulighet til å MH teste hundene våre i fjor. bare bla seg nedover i bloggen så finner du masse bilder fra mentalitets testing ;) Vi var en hel gjeng som dro til Vågå, og det blir vi i år også.. da skal vi teste Q-kullet.
SvarSlettUtrolig artig opplevelse, og anbefales!! :)
Han som var dommer på denne testen fortalte at dette var ganske nytt i norge.. han hadde vært en av pådriverne til å få dette inn i Norge også. Og det blir ikke like sterkt vektlagt her som i Sverige, men det jobbes for å få dette mer på banen.
SvarSlettVi gleder oss til sommeren, da får vi se hvordan det går med Nemi på en sånn test :)
Per, ang. østeuropeiske dommere så har jeg vært på foredrag med bl.a Frank Christiansen, en av de få norske dommere som har lov å dømme alle raser. For han har dette vært en lang og omfattende utdanning på mangfoldige år. Mens i noen østeuropeiske land kan man ta samme utdanningen på 2 uker! Betvilder du da at det kan være visse kunnskapsforskjeller? Per-Harald Nymark sa det samme da jeg var på Kynologikurs med han. Såklart finnes det også flinke og kompetente i østeuropeiske land, men det er langt ifra alle. Per-Harald mente hundeklubber må være flinkere til å sjekke bakgrunn og kompetanse hos dommerene, heller enn å ta et "nytt navn".... Dette er ikke tanker jag har bare gjort meg opp selv, men har lært av folk som har vært i hundemiljøer i over 30 år...
SvarSlettOg jeg tror ikke det finnes EN norsk dommer som bare holder seg innenfor Norges grenser, jeg møtte f.eks Espen Engh på flyet hjem fra Helsinki, hvor han med stor interesse hadde fulgt Finsk Lapphund i grupperingen, han har også blandt annet dømt finsk lapphuhnd verdensutstillingen i år. Så at rasen ikke har vært stor i Norge lenge, betyr ikke at norske dommere har lite erfaring med rasen!
Det finnes opprettere som hverken følger NLKs avlsregler eller NKKs etiske retningslinjer. Jeg det er på grunn av manglende kunnskap, for hvis noen gjorde det bevisst så synes jeg det er forkastelig...
Forøvrig legger jeg merke til at du ofte drar opp dette med fartstid og erfaring i debatter, jeg synes dette har veldig lite med innholdet i debatten å gjøre. Har man gode argumenter trenger man ikke gå løs på integriteten til den man er uenig med. Og det er mulig en person å lære mer på 2 år enn andre gjør på 10. Det spørs akkurat hvordan man disponerer tiden sin...
Ragnhild, enig med mye av det du sier. Men det finnes renvallarlinjer med en del forekomster av øyesykdommer også, så man må ikke stole blindt på at renvallarlinjer er friske. Men dette er spessielt sant når det gjelder PRA. Kalikkakaula er en hund som er født i 1973, og har dannet mye av grunnlaget for det man ofte kaller "show-linjer", man tror at han desverre var PRA-bærer, og derfor er PRA-genet i større grad spredt hos show-linjene enn renvallar-linjene. Kalikkakaula betyr forøvrig "Hund med stein rundt halsen", dette var vanlig praksis hos samene, man binder en stein rundt halsen på hunden for at den ikke skal stikke av så lett...
Else, enig i at vi ligger litt etter i Norge(ikke bare med lapphundrasene) når det gjelder MH-testing. Også i Finland utfører de ofte slike tester, der heter de Luonnetesti og utføres på en litt annen måte, bl.a blir hunden holdt i bånd hele tiden. I Finland har de også reingjeterprøver...
Vurderer også å MH-teste Goya for å ha et bedre utgangspunkt for treningen. Hvordan melder jeg meg på en slik test?
SvarSlettEllers er jo også MH-testing noe som kunne diskuteres i NLK, kanskje også sett i relasjon til dine forslag om premieringskrav, Christian?
MH-test er diskutert litt:
SvarSletthttp://norsklapphundklubb.no/phpBB3/viewtopic.php?f=18&t=8
Vanskelig å sette krav til MH synes jeg, kanskje når det gjelder skudd, men ellers så er det vanskelig. Men det var også tema på rassymposiet i sommer, en oppdretter bør ihvertfall ha en mening om hva man ønsker på sitt oppdrett...
Det som er skummelt med MH-testene synes jeg, er at det ofte kan virke som det mest ønskelige reaksjonsmønsteret er en typisk brukshund(schæfer o.l.), Og det vil jeg ikke at det skal jobbes mot, en lapphund skal ikke få schæfermentalitet, så hva som er ønskelig må jo først bli avklart...
Her er en gjennomsnittsprofil laget av finsk lapphunder som har gjennomført MH,
http://www.genetica.se/_mh_data/finsk%20lapphund.pdf
Jeg tror skuddreddheten har gått ned siden denne har blitt laget, ihverfall utifra de resultatene jeg er kommet over...
Er gjennomsnittsMH-testen hva man ønsker? Hva ønsker man å forandre?
På hjemmesidene til den svenske lapphundklubbens hjemmeside ligger det en beskrivelse av hva "man" ønsker mer og mindre av, dvs. en idealprofil for finsk lapphund http://www.slk.nu/?p=139. Finnes sikkert tilsvarende i Finland. Det kan jo hvertfall være et utgangspunkt for et norsk ønske. Å tolke og bruke en mentaltest er jo en utfordring, ikke minst på mennesker. Allikevel brukes det hyppig. Synes fremdeles det må være et viktig forhold å diskutere for videre utvikling av rasen når man både tar med i betraktning at finsk lapphund er en brukshund (og ikke bare kan brukes til gjeting), og som du har påpekt før - en rase i svært rask vekst i Norge.
SvarSlettJa, mentaliteten er viktig. Jeg hører folk si at Finsk Lapphund har fått bedre mentalitet de siste årene, at de var mer redde og nervøse før her i Norge...
SvarSlettJeg har ikke sett den linken din før Else, interessant. På rassymposiet i sommer sa de at de ville vente med føringer ifra Finland, mulig de har fått det, eller mulig de har tatt saken i egne hender. Finsk Lapphund er jo Finlands rase, og derfor er det de som "bestemmer" hva som er riktig...
Finsk Lapphund er en brukshund, men ikke en Schæfer, håper vi klarer å unngå den utviklingen om vi skal begynne å ta hensyn til MH...
Helt enig at Fl ikke må utvikles mot en typisk IPO-hund, men allikevel er det jo en flott hund til lydighet, agility og bruks. Der er jo også mentalitet viktig. Kanskje fint som et supplement til utstillingsresultater? Uansett flott at mange engasjerer seg i rasen.
SvarSlettJeg har tidligere jobbet med hester i både Sverige og Norge. Der er det stor forskjell på tilnærmingen til ridning og avl. Ser nok at vi også for hundehold kunne lære mye fra Sverige.
Ja, for all del, og jeg sier jo ikke at utstillingsresultater sier alt. En multichampion hanm ha helsemessige eller gemyttmessige avvik som gjør at den ikke er egnet til avl. Det er jo mange brikker som skal på plass, og hva man legger vekt på er forskjellig fra oppdretter til oppdretter...
SvarSlettMed innlegget mente jeg å utfordre de som mener utstilling bare er noe tull;-)
Bra med engasjerte innelgg! Se ellers på nye bilder av Goya. Temmelig annerledes nå enn da du så henne på Kongsberg...
SvarSlettJeg var på et genetikkkurs med Astrid Indrebø. Hun sier:
SvarSlett"For å få avlsmessig fremgang må avlshunden velges blandt den beste halvparten av hundene! HUNDER MED GEMYTT- ELLER TEMPERAMENTSPROBLEMER SKAL ADRI BRUKES I AVL - UANSETT HVOR FRISKE DE ELER MÅTTE VÆRE. Avlshunden skal være klinisk frisk. Hunder med kroniske lidelser skal aldri brukes i avl. Hunden skal ha et rasetypisk eksteriør, den skal kunne fungere og bevege seg sunt og effektivt utifra de rasetypiske forutsetningene. Unngå matoadoravl. Bruk sunn fornuft. Undersøk hundenes slektninger".
Dette høres jo fornuftig ut!
Ja, Sidsel, det var jo et kort sammendrag av hovedtrekkene i boken "avl genetikk og oppdrett" ;-)
SvarSlettMen hvordan dette gjøres i praksis kan man være ganske uenig om.
Man kan være uenig om:
Hva er en rasetypisk hund?
Hva er tempramentsproblemer?
Hvor grundig skal man sjekke slektninger? Og når man finner noe, hva er for mye til at man velger å ikke avle på sin egen hund?
Alle disse spørsmålene besvares ulikt av ulike oppdrettere. Jeg valgte å ikke avle på Toivo når 2 av kullsøsknene hans utviklet arvelig katarakt, andre velger å bruke en slik hund...
Alle kan være enig i en slik formulering somAstrid Indrebø har skrevet, men hva det vil si i praksis for hver enkelt er noe helt annet...
Ja, er jo enig i det Christian! Det er flott du har tatt valget å ikke avle på Toivo pga det du skriver! Det står respekt av det valget! Og jeg er fullstendig enig med deg og. Jeg håper en dag å kunne få valper selv, men vet jo ikke om det blir virkelighet. Lurte på en ting (kanskje dumt) men går det ann å selge valper med den klausulen at de aldri skal avles på? Mht temperamentsproblemer anser jeg dette som et problem hvis hunden er nervøs, eller flere av søsknene er det. Eller agressiv ovenfor folk og fe. At hanner gjør opp seg imellom er greit, men flyr de direkte i strupen på alle, er dette ikke bra. En trygg og god hund er verdt mye for meg. Man kan avvenne hunder med å vise nerver ved trening, men den er er jo ikke genetisk nervesterk etterpå! Mye å tenke på, lurer på om jeg noen gang får valper jeg, selv om dette har vært en av mine største drømmer hele livet. Jo mer man vet, jo sterkere trer samvittigheten inn. Vi har hatt 2 schæfertisper som jeg anså som ubrukelige. Veeeeldig trist, men det valget var ikke vanskelig å ta.
SvarSlettSidsel, jeg hadde en sånn klausul på den forrige hunden min. Så det er fullt mulig å ta med i kontrakten. I min kontrakt sto det at han ikke skulle brukes i avl eller brukes på utstilling, men det var pga. feil farge.
SvarSlettMan kan godt skrive det i kontrakten, men når man har solgt hunden til noen andre har man ikke lengre noen rettigheter til å bestemme over den, så om en person velger å bryte hva som står i kontrakten er det ingen rettslige følger av det.
SvarSlettHar på følelsen at det står i de fleste kontrakter at valpekjøper skal HD-røntge, mange bryter det...
Sidsel, mener du at OM valpen viser seg å være nervøs som voksen at den ikke skal avles på?
Ja, det mener jeg vel i utgangspunktet. Nervøse hunder burde ikke avles på!
SvarSlettDette med dommere fra Øst Europa: Jeg vet om et tilfelle med en dommer fra Slovenia som ga trekk (husker ikke helt hva det var) fordi hunden hadde doble sporer. Dette var en islandsk fårehund og i rasestandaren står det at det er ønskelig med doble sporer!! Doble sporer er faktisk viktig for oss med IF. Så her var det i hvert fall en som ikke hadde satt seg godt nok inn i rasestandaren til rasen han skulle dømme :-(
SvarSlett