Blodspor og rundering…

Håper fortsatt folk fortsetter å svare på forrige innlegg :-)

På mandag gikk vi blodspor igjen.

Vi la ut ett på 70 meter, for Bjønn, bare for å se om interessen var der. Og det var den gitt! Så spørs om jeg ikke skal trene litt blodspor med han i sommer :-)

Så la vi ut 2 til Max, begge på imellom 200 og 250 meter. det ene hadde ligget 2 timer, det andre 3. Det ene sporet la vi et avhopp i. Begge sporene hadde en god del 90 graders vinkler.

Men dette ble litt for mye å organisere for meg gitt, så det endte opp med at jeg glemte hvor Max sitt første spor startet! Men vi visste at vi hadde gått på en slette, og bestemte oss for å krysse den, slik at vi kom inn på sporet fra siden, også bare se hva Max gjør da. Var gøy å se hvordan han momentant endret retning i 90 grader da vi krysset sporet :-) Gudsjelov!

Her har vi nettopp kommet på sporet:

Avhoppet var på 5 skritt, men dette virket det ikke som Max merket en gang, og var på sporet med en gang, så neste gang bør jeg kanskje legge avhoppet i en vinkel, slik at han må tenke litt?

Andre sporet hadde ligget en time lengre, og gikk i litt annet terreng, blandt annet høyt gress. O han fulgte sporet hele veien også her, og tar alle vinkler veldig lett :-) Tror vi er klare for å la sporet ligge noen timer lengre, kanskje 5 eller 6 timer?

Denne uka har jeg ikke gått spor med Nieida, og for å oppklare, jeg går IKKE blodspor med henne, jeg går menneskespor :-P

Men i dag trente vi rundering, vi var bare 4 stk på redningshundtrening i dag. Jeg satt figurant for en riesenshnauser(gidder ikke lete oppp den korrekte stavelsen), en schäfer og Golden retrieveren Toya.

Toya trener på å si ifra til hundeføreren sin at hun har funnet noen. Hun skal lære seg å ha en pinne rundt halsen, og ta denne i munnen når hun har funnet noen, slik at hundefører ser dette. Det kalles et bringkobbel. Dette lærer man først med at pinnen er løs.

Her er Toya på vei ut til meg for å hente meldingspinnen sin:

Nieida melder ifra på en annen måte om at hun har funnet noen. Nieida halser på figuranten. I dag løp hun i god fart ut, letet litt, og halset på figuranten helt uten påvirkning. Neste gang slet hun litt, fordi figuranten var gjemt over en grusvei og ned en bratt bakke, så Nieida var overbevist over at figuranten ikke kunne være sååå langt vekk :-P

Etter dette tok vi enda 2 repetisjoner, hvor hun leita godt, og fant figurant vel ute på 50 meter :-)

Veldig fornøyd med at hun allerede halser uten at figurant trenger å si noe til henne. Hun halser på sittende og stående, men liggende synes hun fortsatt var litt rart. På lang sikt skal hun også kunne melde på syklende, barnevogn, gående etc…

Desverre glemte fotografen å ta bilder av Nieida in action, men det kommer kanskje på neste trening ;-)

Her kommer vi inn igjen med figurant etter siste rundering:

 

Neste gang skal vi nok trene slik at vi får mer figurantinteresse, slik at Nieida leiter godt selv om det kommer hindringer som veier, bakket, store bekker etc… Fortsettelse følger til helga ;-)