Vi har trent litt rundering siden sist…
Først. Noe Else nevte på et tidligere innlegg: Hvorfor halsmelding?
Jeg valgte halsmeldig av flere grunner.
Jeg og Nieida hater å trene apportering, det er en øvelse jeg ikke har trent før med noen hund. Terpe på fine avleveringer er liksom ikke helt “oss” :-P Om jeg velger å satse på godkjenning må jeg jo uansett få inn en apport til apellprøven og når de finner gjenstander…
En annen grunn er at jeg tenker på hva som er mest naturlig for en Finsk Lapphund. Golden Retirieveren Toya som vi trener med er en apporterende hund, hun er avlet frem for å være god på å apportere. Toya bjeffer nesten aldri heller. For Toya er det veldig logisk å velge bringkobbelmeldig…
Noen gjeterhunder kalles heelere, de biter i hasene for å drive flokken. Jeg husker at Border Colliene vi hadde bet oss i føttene for å stoppe oss når vi løypte akebrett på jordene. Dette gjør ikke lapphundene. Samene vil ikke ha hunder som biter reinen i tide og utide, derfor bjeffer heller lapphundene for å styre reinen. Jeg tror derfor at halsmelding er mest naturlig når man jobber med en lapphund, og at når rednings(lapp)hunden er sliten etter mange timers søk, så har den lettere for å gjennomføre en halsmelding enn melding med bringkobbel…
Det er fordeler og ulemper med begge. Bringkobbel er for eksempel upraktisk om man trener ruin, fordi hundene bevger seg i områder hvor de lett kan skade seg. En ekstra tur tilbake til fører vil derfor være dumt. Noen sa(uten at jeg har sjekket opp i det), at om man trener vinter(som vil være ganske naturlig for en vinterhund som lapphunden), så er ikke bringkobbel godkjent som meldingsform. Halsmelding kan være upraktisk f.eks hvis søket foregår i et meget støyete og kuppert terreng, slik at fører kan ha problemer med å høre hunden. Og man skal jo finne folk, noen synes kanskje det er litt skummelt når en hund kommer å bjeffer på deg :-P
Dette var mine tanker, bare gøy om noen har andre synspunkter de vil dele :-P
-------------------------------------------------------------------
Det har gått litt opp og ned på trening i det siste. På et par treninger hadde vi absolutt ingen fremgang. Halsen ble redusert til et par/3 bjeff, og farten var ganske laber. Vi bruker påvirkning ut til figuran fortsatt, for at Nieida på lang sikt skal kunne søke med mange tomslag(sende henne ut, uten at det er noen der), og fortsatt ha motivasjon til å søke videre). Påvirkning kan være at hun ser noen begynner å gå ut i skogen, men så blir hun tatt vekk og kommer tilbake når personen er godt gjemt, eller det kan være et klapp eller kvistbrekk ute i skogen…
Men i går gikk det virkelig bra! Nieida hadde stor fart ut i terrenget, og halsen kom lett og det kom mye av den :-P Figurant var godt gjemt ute på 50 meter.
Etter noen repetisjoner kom jeg inn til midt linjen, og stillte opp nieida for å slippe henne. Hun var så tent og jeg kjente hun drog ut mot skogen. Så da valgte jeg å ikke gi henne påvirkning, og slapp henne ut i skogen, hun hadde stor fart, og fant figuranten :-) På grunn av en sti som svingte litt ble plutselig figuranten sittende ihvertfall 75 meter ute, men dette gikk fint dette også gitt :-)
Jeg ble veldig fornøyd, og fikk nytt mot etter 2 dårlige treninger før dette. Men jeg misstenker at den ene treningen ble ødelagt av en intens varme, Nieida fungerer ikke så godt da :-P
Her er bilde av Nieida som har funnet figuranten:
Jeg synes også det er veldig greit med halsmelding. Lett å lære siden en lapphund som regel er lett å få til å bjeffe :p Selv så brukte jeg det fordi jeg aldri hadde lært en hund apportering,og det var LETT å "lære" henne halsmelding! Ulempen er jo hvis du har en hund som går stooooore/laaaange slag...løper den 4-5-6-700meter unna deg,så er det ikke sikkert at halsen høres. Er jo noen redningshunder som faktisk løper så langt når de får fert i nesen. Så der er fastbitt veldig greit igjen...
SvarSlettHva belønner du med (eller figuranten) når hun kommer ut?
Jeg belønner som regel med pipedyr. Da får man også belønnet henne på avstand - og hun holder avstand i fra figuranten når hun halser. Er jo ønskelig at de gjerne skal stå en meter eller to unna når de halser.
Jeg bruker også pipedyret som "påvirking" når det trengs. Figuranten får pipedyret mens Arwen enda sitter i bilen. Hun/han piper litt med det,også går dem. Da skjønner hun at "når forsvinner de med pipedyret,og jeg må lete etter dem". Når jeg da tar henne ut av bilen,trenger hun ikke mer påvirking. Da er hun gira nok for hele økta. Kjempekjekt!!! Er ikke alltid hun får påvirkning,men når hun får det,så synes jeg denne måten er perfekt å gjøre det på! Funker veldig,veldig bra for oss... Et lite tisp som går ann å prøve ;)
Morro å lese om detta. Lærer meg noe nytt hele tida!!
SvarSlettFlinke Nieida, som finner greit figuranten!!
Ikke lenge til vi treffer dere nå!!
Interesant å lese innleggene dine Christian. Sikkert kjepe morro når det går bra. Kaiak er foresten sånn att han biter i føttene til de som aker og springer. Når ungene springer slenger han gjerne rumpa i beina på dem så de detter. Men han bjeffer også. Er det uvanlig til lapphund og være dette?
SvarSlettVeronica, tror ikke samene hadde likt bitingen :-P Men tydelig at Kaiak har bevart en del gjeterinstinkt ihvertfall ;-)
SvarSlettEva,
Vi bruker leverposteitube, kjøttboller, pølse, fiskepudding og slike ting. Nieida leker med kose/pipedyr med meg her hjemme, men ikke alltid. Og hun synes ikke det passer seg å drive med slikt ute blandt folk hverken med meg eller andre, da er det akkurat som hu blir flau :-P
Hmm, men skal tenke på det. Kanskje jeg kan plukke ut noe av det og bruke det;-)
I NRH ønsker man ikke så lange slag. Man ønsker rundt 50 meter ut og et stykke frem. Men har jo opplevd at de slår lengre frem allikevel. Det ville jo være dumt å stoppe hunden hvis den hadde noe i nesa. Noen sa på et forum en gang ang redningshund, at endelig var det noe lapphundbjeffingen var god til, man hører den på lang avstand :-P
----------------------------------
Glemte forresten å si at enda en av grunnene til at hals fungerer bra for oss, er fordi Nieida synes det er gøy. Å finne noen å bjeffe på dem er belønning i seg selv :-P
Nei,det er ikke ønskelig med så lange slag,men vet om hunder som går så langt hvis de får lukta av mennesker i nesen. Og det er jo for så vitt rett av hunden å følge opp lukta - selv om det fører den mange hundre meter ifra eiern. Som du skriver - det er dumt å stoppe en hund som har noe i nesa!!
SvarSlett