Dette med utstilling har vært diskutert en del på bloggene, og jeg tenkte jeg skulle ta det opp enda en gang;-)
Jeg har endret mitt syn ganske drastisk fra min første utstilling og frem til nå. Først mente jeg at dette var en missekonkurranse som hadde skyld i ødeleggelsen av mange raser. Og skapte i hovedsak overdrevne og usunne hunder…
Etter jeg har deltatt på en del utstillinger, har hunder av varierende eksteriør kvalitet hjemme, deltatt på anatomileksjon på hundefag på høyskolen på kynologikurs og på rassymposium, har min endring endret seg…
“Fin lapphund” har endret betydning for meg. Før var alle lapphunder fine, de er jo så søte og nydelige alle sammen, nå legger jeg noe annet i det, “fin lapphund” betyr “rasetypisk lapphund”. Så selvfølgelig har alle verdens fineste lapphund hjemme, men ikke nødvendigvis den mest rasetypiske…
Jeg synes utstilling er viktig for at lapphunden fortsatt skal se ut som en lapphund. I det legger jeg ikke at de skal bli mer ensartet på alle mulige måter. Rasestandarden tillater de aller fleste farger, forskjellie uttrykk. Forskjellige dommere legger vekt på forskjellige ting. MEN om en hund gjentatte ganger får 2. premie og 3. premie kanskje til og med 0. premie, er det stor enighet hos dommerene at denne hunden IKKE ligner en finsk lapphund! Og når jeg kjøpte meg en finsk lapphund letet jeg jo nettopp etter det som var beskrevet i standarden, når det gjelder størrelse, pels og gemytt m.m.
Jeg mener at utstilling også er en minimumstest når det gjelder gemytt, en hund som er redd eller aggressiv mot dommeren er en utypisk finsk lapphund, gemytt er meget arvelig og denne hunden skal/bør få 0.premie(noe avhengig av alvorlighetsgraden av avviket i gemyttet)…
Man kan jo iblandt se tendenser til overtyping også på lapphund, at de rasetypiske detaljene er overdrevet. Meget kort kropp, meget tykk og lang pels. Men når det gjelder lapphund må jeg vel si at jeg har sett flere tilfeller av “undertyping” enn overtyping. Lang sped kropp, lite pels, snipete neseparti osv, slik at jeg ser ikke at lapphunden står i fare for å bli et skrekkeksempel som fortjener å være med i “Pedigree dogs exposed” i nærmeste fremtid. Dommerutdanningene (ihvertfall i norden) legger jo også vekt på at man ikke skal belønne det overdrevne…
MEN aller viktigest er bedømmingen av hundens konstruksjon. En usunn konstruksjon kan føre til ueffektivt bevegelsesmønster og slitasjeskader. De fleste lapphunder i dag blir ikke brukt så hardt som når de levde som reingjetere for samene, derfor blir nok ikke usunn konstruksjon lagt merke til av den jevne hundeeier. Jeg hører jo dere sier at dere ikke ønsker at lapphunden skal forandre seg til noe annet enn den har vært, og er i dag, og for meg betyr dette at vi må ta vare på en konstruksjon som gjør de i stand til å utføre sine opprinnelige arbeidsoppgaver! En flink hundedommer er istand til å vurdere dette…
EN enkelt kritikk av en hund gir ikke noe godt bilde av om denne hunden er rasetypisk på alle måter. Når man har flere bedømmelser kan man begynne å se hva slags kvalitet det er på hunden. Jeg har enda ikke sett eksempler på at en hund som får CK nesten hver gang har vært mindre rasetypisk enn en hund som vipper mellom 1. og 2. premie. Dommere tar utgangspunkt i rasestandarden, hadde vi hatt en tysk rase kunne alle lengder og vinkler vært oppgitt eksakt, slik er det ikke på lapphund. Det har alltid vært stor variasjon hos lapphundene, i farge og størrelse m.m. Rasestandarden gir rom for å bevare dette, men om man ikke setter noen krav til gemytt og utseende kan vi like godt drive blandingsavl…
I noen uttalelser kan jeg få inntrykket av at noen av dere mener at en Utstillingschampion med A-hofter, god helse ellers, og et godt gemytt automatisk er dårligere enn en blåhund med det samme…
Utstilling gjør IKKE hunder syke. ENSIDIG fokus på ustilling derimot, kan gjøre hunder syke. Man må ikke bli så opphengt i at hunden skal være rasetypisk at man begynner å avle på hunder med dårlig helse og gemytt. DA er rasen på feil spor…
For meg er ikke utstilligsfokus den største faren for rasen. Jeg synes jeg ser mer av NULL fokus. Rasen er populær og det er lett å bli kvitt valper, mange er fristet til å avle på sin hund. Jeg ser eksempler på oppdrettere som ikke sjekker helseopplysninger, ikke søker kunnskap(rådfører seg med erfarne oppdrettere, går på kurs etc.), ikke bryr seg om rasetypiskhet eller gemytt! Disse hundene er mindre rasetypiske, men har også større sjans for å bli syke da oppdretteren ikke vet hva han kombinerer. I tilleg kan man se at de har et gemytt som er utypisk for rasen!
På rassymposiet i sommer var gemytt og helse like mye diskutert som eksteriør, så de engasjerte oppdretterene tenker ikke ensidig mener jeg. Man snakker om sykdommer som finnes på rasen, og hvordan man skal gripe fatt i dette på en best mulig måte. I Finland sjekker de flere helsetilstander enn vi gjør i Norge på finsk lapphund…
![IMG_0955[4]](https://blogger.googleusercontent.com/img/b/R29vZ2xl/AVvXsEgIr8QIkPJwDE110LS-3enx7whCkWPfQkuZRDzT-OWDIBWCqP0PeLs0YJdT8gzah0l_yrRfHPcpXTfQzqwlTeGrK_yD7DFweZ1M22bCFcWfglNsROL-YUUQNuskp0UwKZ2ia8JICfxX_7Qk/s1600-h/IMG_0955%5B4%5D%5B4%5D.jpg "IMG_0955[4]")
