Først en liten oppdatering:
I helga har vi vært uten TV og uten Intenett, og ikke spessielt godt vær heller, men vi fikk oss noen turer. På den ene møtte vi en nydelig gammel svensk lapphundhann og eieren hans. Benyttet anledningen til å be han med på lapphundtreff på sørlandet som Marianne har satt i gang gjennom NLK sitt forum. Han svarte “Det har vi aldri hatt før her på Sørlandet, Vi kommer!!”, er alle like positive som han blir det ikke noe problem:-)
Ellers trener vi litt lydighet og agilityøvelser om dagen, og Toivo utvikler seg fort. Jeg har hatt han på kontinuerlig forsterkning, og har sliti litt med å ikke belønne han for hver aktivitet, han ble liksom umotivert med en gang han ikke ble belønna. Men det løsna skikkelig i dag! Jeg ordna en løype av hjul av forskjellig størrelse, og Toivo holdt med i hele løypa i ganske god fart, når han klarte det ble jeg kjempe glad, og han ble enda mer motivert:-) Vi trener også “sitt og bli” og “ligg og bli” mens jeg går vekk og ut av syne, den er han kjempe god på. Og fri ved fot, også ber jeg han om å sitte mens jeg fortsetter å gå, slik som “proffene” gjør det i konkurranselydighet;-) I dag var det mange befalselever som sprang rundt i området ved idrettsbana men Toivo lot seg ikke distrahere, så i dag er jeg kjempeførnøyd med hårballen min:-) I går ville han ikke høre, og da ble jeg litt sinna, og da kan jeg bare glemme å få han med på noe som helst! Uansett hvor godt jeg prøver å skjule at jeg er irritert så mister vi helt kontakten… “Du har det bare med å holde deg blid og fornøyd, ellers gidder jeg ikke!” sier Toivo:-)
Jeg og Toya på Tessungsjåen påska 2008, i år blir Toivo også med, og vi gleeeder oss:-)
Så til hva jeg egentlig skulle skrive om:
I det siste har det vært mye snakk om en dokumentar som heter “pedigree dog exposed” fra BBC. Denne dokumentaren tar opp og setter fokus på en del kritikkverdige forhold i hundeavlen. At det settes enda mer fokus på sunnhet i hundeavlen er kjempe positivt synes jeg. Men en del forhold i dokumentaren synes jeg bør utfordres. Det snakkes i hovedsak om at rasestandarden gjør hundene usunne, fordi den beskriver usunne hunder, eller fordi oppdrettere og dommere tolker hunder som er overtypet. Og rasene og individene som vises i dokumentaren er skrekkeksemplene på dette. Man må hunske at det finnes mange mange sunne hunder, og at om du kjøper en rasehund trenger den ikke være full av sykdommer.
Det sies også at denne dokumentaren avslører dette, og at dette for første gang avdekkes for allmenheten. Denne påstanden er ganske drøy. Allerede i 1994 kom det en konvensjon fra europarådet som peker på mange av tilfellene som nevnes i dokumentaren. Jeg var i kontakt med NKK for å få tak i denne konvensjonen, noe de var veldig behjelpelige med:-) Jeg vil påpeke at de fleste av tiltakene allerede var satt igang FØR dokumentaren kom. Så jeg synes det er dårlig gjort av dokumentaren å formidle det som om hundemiljøene ikke har tatt tak i disse problemstillingene.
Jeg tar opp sunnhet i rasestandarden nå i første omgang siden det var dette dokumentaren handlet om.
Hunder med pusteproblemer:
Hos Engelsk bulldog er tegn til pusteproblemer satt opp som “diskvalifiserende feil” i rasestandarden, 2004.
Pekingneser “Trange nesebor og kraftig neserynke over nesebrusken er uakseptabelt og skal straffes hardt”, 2004.
King Charles Spaniel ble også revidert i 2003, ang pusteproblemer.
Mange andre eksempler finnes på hvor konvensjonen er blitt tatt til følge. Og vi må huske at der er ikke bare Norge som har fokus på helse. Vi bestemmer ikke over noen av rasestandardene å over. The Kennel Club i England er ikke en gjeng med hodeløse idioter de heller, selv om man kan klippe å lime det slik i en dokumentar. Det The Kennel Club skjønner, som ikke dokumentarmakerene skjønner, er at man skal ha med seg et helt hundemiljø, og da fungerer det ikke å legge lover på lover, og påbud og forbud i hytt og pine, man må tenke kommunikasjon og dialog.
Det var faktisk en norsk rase nevnt i denne konvensjonen også, Norsk Buhund, pga slitasjeskader i ledd grunnet rette bakben, vi endret rasestandarden allerede i 1999, 10 år siden! Svensk Lapphund var nevnt av samme grunn der endret svenskene standarden i 2000…
I 1999 skrev NKK denne setningen inn i alle rasestandarder: “Hunder som viser tegn på aggressivitet og/eller har fysiske defekter som påvirker hundens sunnhet skal diskvalifiseres.”. I 2003 skrev også FCI dette inn i alle rasestandarder, og NKK har fått mye skryt for denne ideen…
Jeg synes det er viktig
NKK har hatt fokus på helse siden 1990 tallet med seminarer, hefter og bøker om hundens helse. NKK legger til rette for registering av øyelysningsresultater, gentester HD og AD osv. Og man kan beregne innavlsgrad…
Det er viktig å ha et nyansert i denne saken, og jeg mener IKKE at det er gjort nok. Mye kan gjøres i forhold til helse og gemytt. Ville bare belyse saken fra en litt annen siden enn dokumentaren gjorde. Hundefolk og deres organisasjon sitter ikke å ser på sine bestevenner avles bort, det gjøres masse i denne sammenhengen:-)
OG så vil jeg snakke litt om Finsk Lapphund:
Mange av oss bloggere kommer eller vil komme bort i avlsarbeid på en eller annen måte, noen har hannhunder, andre tenker på å drive oppdrett. Finsk Lapphund er en rase i formidabel vekst, og registreringstallene har skytt i været de siste årene. Mange hunderaser har fått en trist skjebne etter å ha blitt populære, og jeg tror dette er noe som truer FL også. Vi som skal være en del av lapphundmiljøet i årene fremover, må være flinke til å holde rasen så frisk, snill, alsidig og på alle andre måter hærlig som den er i dag. Jeg tror det er viktig at klubben legger opp til et høyt kunnskapsnivå hos oppdretterene, med fokus på helse og gemytt i tiden fremover. Samlinger hvor klubben hjelper folk med å fylle ut DNA-tester, tilrettelegging for MH-tester er ting som jeg kommer på i farten. Dere andre har sikkert noen ideer angående dette dere også:-)
