Max har på 1 år vokst seg til å bli en kjekk, stor og kraftig gutt :-) På denne dagen for 1 år siden, ble han født i Oulu i Finland! Og vi er så glad for at han havnet i Tessungdalen :-)
Bilder tatt nøyaktig på 1 års dagen:
Så noen bilder fra fjellturen i går:
Ikke så lett å få med Toivo på bildene, siden han ikke gidder leke :-p
Når jeg fortalte om Nieidas bror som er reingjeter, var det flere som sa, “det er jo det de er skapt for”. Før har jeg også snakket med flere som synes det er synd at vi på lapphund ikke jobber med å bevare brukshundegenskapene, nemlig reingjeting…
Jeg synes dette er et litt snevert syn for Lapphunden. Reingjeting er 1 av mange bruksområder lapphunden har hatt.
Man kan med rimelig stor sikkerhet si at lapphunden er 5000 til 7000 år gammel. Man har et funn av den såkalte “Varangerhunden” som ble funnet i Sør-Varanger, som er meget lik lapphunden. Den eldste kilden man har om reindrift er derimot fra år 499, og det er fra sibirsk-mongolske områder. Den nordnorske høvdingen Ottar forteller på slutten av 800-tallet at han hadde ca. 600 reinsdyr, hvorav 6 var lokkerein som ble benyttet til villreinjakt. Det er vanskelig å tidfeste nøyaktig når overgangen fra villreinjakt til dagens mer intensive tamreindrift skjedde i Norge, men overgangen har trolig skjedd gradvis etter hvert som villreinflokkene ble hardere beskattet når nye våpen ble introdusert.
Reingjeting er i historisk perspektiv da en relativt ny arbeidsoppgave, før det har den vært med på villreinjakt, og sammen med samene vært med på en glidende overgang til gjeterhund. Norsk elghund, sort, mener man har en hel del lapphund blod i seg, noe som kanskje gjenspeiler noen av egenskapene som har ligget i lapphunden…
I 1673 berømmer professor J Schefferus lapphunden for deres intelligens, mot og sporingsevne. Dette er vel en av de få eldre kildene man har som beskriver lapphundbruksegenskaper?
Derfor blir det kanskje feil å bare snakke om gjeting når man snakker om å bevare lapphundens bruksegenskaper?
Vi har i Norge flere eksempler på godkjente ettersøkshunder, i Sverige er det faktisk ganske mange viltsporchampioner innen rasen Finsk Lapphund. En egenskap vi med stor sikkerhet kan si at lapphunden alltid har hatt, og som er viktig å ta vare på for å bevare rasens bruksegenskaper.
En lapphund som i all tid har vært så allsidig, er det vel nettopp denne allsidigheten man bør legge vekt på? En sammarbeidsvillig hund, som kan lære seg det meste?
Bildet er av Kettuharjun Elle, som er finsk lydighetschampion. Ikke nok med det men har også vært Finlands mestvinnende lydighetshund uansett rase! Nieidas bestemor, Lumiturpa Kylmänkukka er godkjent reddningshund. Lecibsin Kultakauno er brukshundchampion!
Digresjon: Alle overnevnte hunder er fra såkalte showlinjer, det er også Nieidas helbror som er en dyktig reingjeter. Altså: Renvallarlinjer og Showlinjer er IKKE som i mange andre raser spørsmål om utstillingslinjer vs brukslinjer! Det er heller et spørsmål om uenighet i type, og hva som genetisk er “rene” linjer. Mange av av som driver ren renvallaravl i dag mener Finsk lapphund skal se ut som en litt langhåret lapsk vallhund. Renvallarlinjene brukes ikke i større grad til brukshunder, hverken gjeterhunder eller andre bruksområder.
Gjeterhunder generellt gjør det bra på mange plan, og er allsidige. Det ser man bl.a på hvordan Border Collien dominerer både agility og lydighetssporten. Å ta vare på de allsidige brukshundegenskapene til lapphunden er for meg å bevare lapphunden som den opprinnelige brukshunden den var. Gjeteregenskapene er selvfølgelig en del av dette, men det blir feil å ensidig skulle fokusere på dette når man skal gjøre tiltak for å bevare lapphundens bruksegenskaper ;-)
Dette passer jo også med beskrivelsen i rasestandarden vi har i deg:
“Ivrig, modig, rolig, lærevillig. Vennlig og trofast”
Man må vel kanskje være lapphundeier for å forstå hvordan man kan beskrive en hund som både ivrig og rolig?
Fikk bilder av Nieidas bror som bor i Kirkenes, og jobber som reingjeter. Han beskrives som en veldig dyktig gjeter :-) Skulle gjerne sett han i aksjon, får lyst å dra på en studietur opp dit ;-)
Kjekk er han også!
Også noen bilder fra dagens trugetur:
På onsdag var jeg og Nieida på vår første trening vinterstid med reddingshundlaget. Vi trente på en trelast, slik at det var store brøyta områder, så først tok vi en søksøvelse, hvor figuranter gjemte seg innimellom vedpaller og andre ting. Nieida hadde ikke glemt treningen fra i høst, og meldte helt av seg selv, på andre figuranten var halsen høyere og tydligere enn første ;-)
Jeg var figurant for en Pumi, en Amerikansk Cocker spaniel, en Border Collie og en Flat Coated retriever.
Vi gravde huler i brøytekantene for å øve på å finne folk som er tatt av skred. Dette er første gangen Nieida var med på. Så første gang var hulen åpen og Nieida kunne gå rett inn til figuranten å få belønning. Neste gang var det lagt på noen blokker, slik at hun ikke kom inn til personen. Tanken er da at hunden skal begynne å grave for å komme inn til den hyggelige figuranten. I snøskred blir denne gravingen markeringen hunden gjør når den har funnet noen.
Nieida brukte litt tid på å grave seg inn, tok seg en runde rundt for å lukte på hundene som hadde gått der før henne og slik. Men etterhvert, så skjønte hun tegninga ;-) Vi avsluttet etter det på onsdagen.
På fredag spurte jeg om Amund ville ligge figurant for meg, og vi gravde hule i Tessungdalen. Nå skjønte Nieida tegningen med en gang, vi tok 3 repetisjoner, siste gangen hadde jeg lagt på mye snø. Rart å se hvordan hun måtte finne ut hvor inngangen var hver gang, enda vi brukte samme hule :-P
Endelig inne!
Jeg tenkte Max kunne få prøve seg på denne øvelsen også. Jeg vet hvor matglad og lettmotivert Max er, derfor gravde vi igjen hulen første gang, ikke noen lett åpen hule å bare gå inn i for han. Og jeg fikk rett, Max snuste seg frem, og bel veldig ivrig på å grave! Han brukte også samme metode som Isbjørnen bruker når den jakter sel, når den dytter seg igjennom snøen.
Finske lapphunder er ihvertfall riktig kledd til denne jobben!
I Frankrike er det en lapphundkennel som heter Aegirsson. Det er her Max sin far kommer fra, og for tiden bor. De kjører hundespann med sine lapphunder og grønlandshunder! Her er noen bilder :-)
Rent lapphundspann:
På bildet over, ser dere Max sin far bakerst og nærmest oss, paret som løper fremst er Nieidas niese og nevø! :-D
Her bor også Max sin vakre tante :-)
