Nieida er 4 mnd og 9 dager.
Hun veier 10,5 kg og er 40 cm høy:-)'
Gleder meg til å måle og veie Bjønn neste gang jeg passer han, det blir spennende:-)
……………………………………………………………..
Jeg har fått inn 55 bilder. Fått inn 2 historier og er lovet 4 til;-)
……………………………………………………………………..
På tirsdag og torsdag denne uka har vi vært på redningshundtrening. Tirsdag øvde vi på innkalling, hadde litt miljøtrening, og leika litt med hundene. Viktig å ha en hund som er glad i å leke, og som er lettmotivert:-) På torsdag hadde vi miljøtrening, hundene gikk på “trelasten”. Inni hus og på mye forskjellig underlag, som kunne bråke en del. Vi jobba også med figurantinteresse, en frista hunden med noe den likte også løp den å gjemte seg, hunden løp natuligvis etter for å få ta i det den ville ha. Nieida ble litt opptatt av noen andre hunder som trena bortenfor oss, men gikk bort, og er ikke redd for å ta kontakt med fremmede:-) Vi må jobbe litt med lek, for når vi er andre steder enn hjemme er alt annet mye mer interessant enn å leke. Har trent på kontakt, og hun er flink til å holde kontakten med meg selv om det skjer mye rundt. Men leke har hun ikke tid til:-) Hjemme kan hun leke i timesvis, men her er det jo ikke noe annet å finne på:-)
………………………………………………………………..
Ellers har Sheltien på nabogården fått løpetid, Toivo klarer seg relativt fint, han er rolig inne og kan fortsatt gå løs på tur. Til vanlig kan jeg bare la han gå løs på gården mens jeg er inne, men i løpetia så blir freistelsen for stor til å besøke naboen, så nå er han i bånd om han vil være ute. Gammaldachsen derimot er helt tulling, i dag begynnte han å mase kl 5!!!
......................................................................
Fant et brev hejmme, som jeg ikke har åpnet. Det var ifra NKK, nå er kennelnavnet Vintervidda godkjent av alle instanser!!! Jippii:-) Selv om det er ihvertfall 3 - 4 år til det kommer valper med dette kennelnavnet;-) Men greit å ha alt i orden:-)
-------------------------------------------------------------
Det er dårlig med bildebidrag til lapphundklubbens sider!!!!
Takk til de 2(!) som har sendt meg bilder. Håper på å få flere bilder av flinke familiehunder, akility, friluftsliv, lydighet o.l.
Det blir alt for mye for meg å gå rundt på alle sine blogger å nettsider å leite opp bilder, så dere må sende de til meg…
Nieida fikk seg kjæreste:
Eieren til Jarek(Lappejetas Japp) jobber faktisk på kjøkkenet på militærleiren, det var jeg som tipsa ho om den sjokoladebrune valpen ifra Telemark;-) Gøy å se at han har det bra, Jarek ser vi nok på flere lapphuntreff, og kanskje til og med en utstilling eller 2;-)
Mira var gøy å leke med ho også:
Men Jarek liker best sjokoladejenter…
Den flotte, og eneste svensken på treffet, Teela:-)
Teela fikk prøve seg på agility:
Nieida synes dette er spennende…(eller kanskje hun bare hadde lyst på godbitene;-)
Banjo koste seg på treffet, han og Toivo kom greit overens, men Banjo tisser som en mann og jokker på damer som lukter løpetid, så Toivo synes at det måtte avklares hvem som var sjefen. BAnjo la seg på ryggen, og da var alt greit, så lenge han ikke jokka på damene selvfølgelig;-)
Man må jo prøve seg…
Men den svenske dama krever å bli behandlet litt finere…
Banjo, Mira, Teela, Jarek og Nieida:-)
Banjo Duskehale, Mira den skjønne, Nieida Turbohøne, Sjokoladen Jarek og Svensken Teela(oppkalt etter en skiløper)…
Den lapske Miro ble forelska i Mira som luktet deilig av Emblas løpetid.
Toivo var bare å se i forbifarten:
Eller med rompa til kamera:
Gøy var det, for to og firbente:-)
Takk Marianne, håper du ordner fint vær til vårens treff også:-)
Jeg har snakket men NLKs webmaster. Jeg sa jeg synes det var på tide med noen oppdateringer på nettsiden.
En av de handler om hva en lapphund kan brukes til. Under Agility og lydighet er det nå bare en artikkel om hvordan man kan lage en liten hobbybane hjemme.
Lapphundene kan vel litt mer enn dette? Vi bloggere sitter på mange fine bilder av hundene våre i aksjon.
Har du bilder av din hund som “arbeider”?
Dette kan være:
- Kløvhunder
- Trekk/Snørekjøring
- Lydighet
- Rundering/Spor
- Freestyle
- M.M.
Send disse til meg, chlau_36@hotmail.com så får vi straks nettsider som viser hva våre hunder duger til;-)
Jeg kommer også til å ta kontakt med noen personer som har god erfaring med lapphund innenfor en sport for å høre om de kunne fortelle litt om hvordan der er å bruke en lapphund i denne sporten… Eks, kunne ikke Marianne egnet seg til å skrive litt om agility? Anja Schuller om Freestyle?
Om dere selv, eller at dere har forslag til personer som kan skrive litt, så tar jeg gjerne imot forslag til dette også:-)
……………………………………….
Ang. innlegg.
Skal nok tenke på å skrive et inlegg om hva jeg synes en god oppdretter er. I neste uke en gang…
Også vil jeg skrive noe om RAS til stikka og kanskje til nettsia, det er nok nyttig for mange…
………………………………………..
Redningshundtrening
Vi var på redningshundtrening i går, Nieida gikk to spor og jeg er veldig fornøyd med innsatsen hennes:-)
Hun gikk slepespor. Vi hadde en leke som vi bandt en tråd i, en figurant gikk med denne ut i skogen, og slepte den mot seg slik at Nieida ble nyskjerrig. Så gikk jeg og Nieida vekk mens figuranten gikk inn i skogen. Når figuranten kom tilbake, fikk Nieida gå bort til stedet ho såg leika sist, hun begynnte å snuse etter sporet med en gang. Hvis hun løftet nesa fra bakken og ikke fulgte sporet, stoppet jeg opp og ventet til hun kom på sporet igjen, dette skjedde et par ganger i første sporet. I andre sporet gikk hun litt ut av sporet en gang, men hentet seg inn igjen veldig fort helt selv:-) Når hun fant leika ble hun belønnet med lek og godbiter:-)
Jeg gikk opp spor for en 4,5 mnd gammel tollervalp. Denne har gått mange spor før, og var skikkelig gira. Derfor var denne klar for å gå uten påvirkning(dropper slepingen av leika i begynnelsen). Jeg sparka i bakken der sporet starta, slik at det var lett å finne igjen, også gikk jeg et stykke i skogen, viktig å huske hvor man har gått, slik at man etterpå kan fortelle om hunden går feil. Tollervalpet tok sporet med en gang og gikk fint:-) Sist var jeg med når en erfaren Pumi skulle gå et kjempelangt spor på grusvei, det var tydelig slitsomt for hunden, lukta sitter ikke så godt på grusen, og det er vanskeligere å følge, serlig fordi det går så mange andre på veien også… Denne hunden plukket opp gjenstander som var lagt i sporet, dette lærer man inn i tilfelle en savnet person har mistet mobilen, eller et vott etc….
Gøy å være med på redningshundtrening:-)
Hva med å lage en oversatt artikkelserie av RAS? En om HD, en om Øyesykdommer, en om Innavl, en om mentalitet osv…
Jeg har den som PDF- fil på PC’en, men vet ikke hvordan jeg får lagt den ut på bloggen. Om jeg kopierer blir alle tabeller og diagrammer ødelagt… Noen forslag?
Den skal etterhvert ligge ute på denne linken:
Her viser jeg et lite uttdrag av RAS om øyesykdommer(tok ikke med PRA, fordi den revideres ettersom det nå er vanlig å geneste):
Katarakt
Med katarakt menas en grumling i ögats lins. I rasen har diagnostiserats fyra former av
katarakt: total katarakt, bakre polär katarakt, främre y-sömskatarakt och övrig partiell
katarakt.
Total katarakt
Hela linsen är grumlig och hunden kan bara skilja mellan ljus och mörker.
Arvsgången är okänd.
Frekvens
I Sverige har 1,5 % av de undersökta hundarna total katarakt.
Avelsrekommendation:
Hund med total katarakt ska inte användas i avel. Dock påverkas inte eventuell avel på
föräldrar, kullsyskon eller redan producerad avkomma. Om en hund har lämnat valp med total
katarakt i mer än en kombination avråds från vidare avel på den hunden.
Bakre polkatarakt
En grumling av linsen med typiskt utseende och läge i den bakre linsbarken, i den bakre
polen. Placeringen av katarakten gör att hundens syn kan påverkas. Förändringen upptäcks
ofta vid ett till ett par års ålder men den kan dyka upp både tidigare och senare. Bakre
polkatarakt kan leda till en total katarakt hos hunden. Arvsgången är okänd.
Frekvens
I Sverige har 3,3 % av de undersökta hundarna bakre polkatarakt.
Avelsrekommendation:
Hund med bakre polkatarakt bör inte användas i avel. Dock påverkas inte eventuell avel på
föräldrar, kullsyskon eller redan producerad avkomma.
Främre y-sömskatarakt
Utgörs av en eller flera grumlingar i de främre delarna av linsen. Främre y-sömskatarakt
utvecklas framtill i linsen i ett område där linsfibrerna normalt möts i en nästan osynlig, yformad
struktur (främre y-sömmen). Studier har visat att katarakten inte påverkar hunden
märkbart. Arvsgången är inte känd.
Frekvens
I Sverige har 0,4 % av de undersökta hundarna främre y-sömskatarakt.
Avelsrekommendation:
Hund med främre y-sömskatarakt kan användas i avel. Dock avråds från att para två sådana
hundar med varandra.
Övrig partiell katarakt
Denna grupp utgörs av de katarakter som inte stämmer in i de tre ovanstående formerna. De
flesta övriga partiella katarakter påverkar inte hundens seende och utgör därför inget
avelshinder men vissa former kan vara förstadier till total katarakt.
Frekvens
I Sverige har 1,3 % av de undersökta hundarna övrig partiell katarakt.
Avelsrekommendation:
Den ögonlysande veterinären kan oftast avgöra om katarakten påverkar möjligheten till
hundens användning i avel.
Allmänna rekommendationer om ögonlysning
Totalt har 30 % av hundarna ögonlysts varav 91 % av dem är utan anmärkning. Det finns inte
krav på att föräldradjuren ska vara undersökta för att registrera valpar hos SKK. Uppfödarna
har dock i stor omfattning frivilligt undersökt avelshundarna. För att göra det möjligt att hålla
antalet drabbade hundar på en fortsatt låg nivå bör ögonlysning av föräldradjuren bör ske
tidigast 12 månader innan parning. Vid användning i avel bör ögonlysning ske upp till en
ålder av 9 – 10 år. Ögonlysningsresultat gjorda vid sådan ålder anses sedan gälla som
slutgiltigt resultat. Det är också viktigt att avkommorna undersöks för att ge uppfödarna
möjlighet att få information om föräldradjurens avelsvärde.
Målsättning ögonsjukdomar
- Verka för att öka andelen av den svenska populationen som ögonlyses till 50 %.
Jeg har skrevet et leserinnlegg til lapphundstikka hvor jeg betrakter oppdrettere. Jeg tar gjerne imot innspill både på innleggets form og innhold før jeg sender det inn…
Her kommer det…..
Jeg har tenkt litt på dette med oppdrettere, og har funnet ut at man kan dele de i 3 grupper. Selvfølgelig er det flytende overganger mellom disse, og noen havner kanskje midt imellom to av gruppene…
Gruppe 1 – Egenskapsoppdretteren
Disse er oppdrettere som ser en egenskap viktigere enn noe annet, og ingenting er så viktig at man kan kompromitere denne. Dette kan være bruksegenskaper, eksteriør, helse m.m. Disse oppdretterene oppnær ofte sitt mål med oppdrett.
På Border Collie kan vi for eksempel se at man verdsetter gjeteregenskapene mer enn noe annet. I Norge ser man derfor ekstremt sprikende kvalitet eksteriørmessig, men de lykkes i å lage gode gjeterhunder. I andre land finner man Border Collier med god eksteriør kvalitet, hvor det er lagt lite vekt på gjeteregenskaper. Man kan se at flere raser har en ”brukshundtype” og en ”utstillingstype”. Disse rasene har mange egenskapsoppdrettere.
På den finske lapphunden kunne man kanskje si at de som sjekket stamtavlen 9 generasjoner tilbake, og krevde at det ikke skulle være noen forekomster av PRA, er egenskapsoppdrettere på helse, og satte helse som et ultimatum før men tenkte på eksteriør.
Gruppe 2 – Helhetsoppdretteren
Dette er gruppen jeg liker best. Denne oppdretteren prøver å få til en hund med god eksteriør kvalitet, gode bruksegenskaper, godt gemytt og god helse. Disse har vi en god del av på lapphundrasen.
Jeg mener allikevel at en del av disse oppdretterene ikke snakker helt sant. Jeg har hørt de si ”Hvorfor bare legge vekt på en egenskap, når man kan få alt?” Jeg mener at o man bare fokuserer på en egenskap, får man bedre uttelling og mer stabile linjer på akkurat denne egenskapen, enn om man tenker helhetlig… Derfor vil det være slik at en oppdretter som faller i gruppe 2 vil gjøre kombinasjoner hvor man vet man ikke får hunder med den høyeste kvaliteten innenfor en egenskap, men dette kan allikevel være riktig i avlsarbeidet. Men det blir feil å si at man får ”alt” alltid, om man kjøper en hund fra en oppdretter som tenker helhetlig, selv om man kan komme veldig nær i noen tilfeller.
Personlig har jeg respekt for begge de 2 typene oppdrettere jeg har nevn ovenfor, og jeg tror det kan være sunt å ha begge gruppene representert i en rase. Begge gruppene nevnt ovenfor er målrettet og legger mye arbeid i avlsarbeidet. Jeg har derimot ikke respekt for gruppe 3, og ønsker færrest mulig av disse på lapphundrasene. Dette er den gruppen som står i fare for å vokse raskest spessielt hos Finsk Lapphund som nyter en enorm populæritet om dagen.
Gruppe 3 – Oppdretteren uten mål
En av de tingene som kjennetegner denne gruppen er at de har feil motiv for å drive med hundeavl. De kan ha kull for at de vil tjene litt penger, eller fordi de synes det hadde vært en flott opplevelse for barna, eller fordi de tror det er noe tispa trenger for å ha et godt liv…
Disse unnskylder ofte sine hunder,
”Hunden er jo kjempesøt selv om den bare har 3. premie på utstilling, dessuten avler jeg familiehunder, ikke utstillingshunder”
”Jada, den har HD, men det var dyrlegens feil”
”Den er ganske nervøs, men det var en mann som skremte han som valp, det er bare menn han biter”
Disse sier ofte at de bryr seg om helse, men vet veldig lite om hvilke risikoer man har hos sin hund, de kan gjerne skryte av HD-resultat og øyelysning på sin hund, og tror at dette er den eneste vurderingen man må gjøre før man avler på hunden.
Oppdrettere i denne gruppen setter seg ikke inn i hvilke utfordringer rasen har, og har ikke kunnskap nok om sin hund og hunden de velger som partner. Kriteriene til hannhund er ofte at han bor i nærheten. Slike oppdrettere gjør ingen vurdering av hvordan disse passer sammen helsemessig eller eksteriørt. Noen av disse har ikke en gang sett på hundenes stamtavler! Og de har ofte ikke lest rasestandarden, og vet følgelig ikke hva som egentlig bør være målet for oppdrettet.
Denne gruppen vokser fort når det er stor etterspørsel i en rase, og man har sett flere eksempler på raser som har lidd en trist skjebne grunnet for mange av disse oppdretterene.
Tenker du på å ha kull på tispa di, eller låne bort din hannhund? Da synes jeg du skal sette deg ned å tenke grundig over hvilken gruppe du havner innunder. Havner du i gruppe 3, synes jeg du skal droppe planene, eller sørge for at du havner i en av de andre gruppene.
Norsk Kennel Klubb har noe som heter Oppdretterskolen, som helper folk å lære mer om avl og oppdrett.
Det finnes også bøker man kan lese.
En liten lettlest bok, som gir minimumskunnskapene man bør ha før man involverer seg i avlsarbeidet: ”Valping – drektighet, fødsel og valpestell” av Anne L.Buvik og Tove Solberg, utgitt av landbruksforlaget.
NKKs egen omfattende bok om avl: ”Genetikk, avl og oppdrett” av Astrid Indrebø.
Norsk Lapphundklubb har også et avlsråd som kan hjelpe med å gjøre forsvarlige avgjørelser i avlsarbeidet.
Sammen med å øke antallet av Lapske Vallhunder og Svenske Lapphunder i Norge, er Norsk Lapphundklubbs viktigeste oppgave i årene fremover å sørge for at vi får færrest mulig av oppdrettere i gruppe 3 på den stadig mer populære Finske Lapphunden…
Opptelling til Kongsbergutstillinga i November!
Skal du? Eller kjenner du noen ikke-bloggere som skal?
Nieida skal stilles som valp, og Toivo i Åpen klasse, påmelding gjennomført allerede:-)
Vi har vært på hytta fra mandag til fredag. Det har blåst mye, men ellers har det vært greit vær:-)
Hundene har ikke hatt på seg bånd en eneste gang siden vi satt oss i bilen og kjørte nordi dalen, hvor vi begynner å gå opp til hytta. Vi har bare sett 2 folk i løpet av disse dagene…
Vi hadde med oss litt for lite hundemat, så hundene har spist havregrøt, brødskiver og middagsrester…
Jeg bar en sekk på ca 25 – 30 kg, fikk ikke plass til alt, men jeg har jo en kløvhund, så det ble ikke noe problem, de 5 – 6 kg han bærer er kjempe nyttig:-) Tenk om 2 år har jeg 3 kløvhunder;-)
Bjønn driver fortsatt med musejakt. Jeg har fått med meg 3 mus og 1 gresshoppe, muligens har han tatt flere… Han ser egentlig ut som en katt eller rev når han jakter. Han gjør en bevegelse med halen mens han lytter etter musa, jeg har sett enten reven eller katten gjøre akkurat det samme…
Gutta koser seg utafor hytta…
ISkaldt på fjellet:-)
Gøy med is, den kan spises!
Her svømte Bjønn for første gang tidligere i sommer ca 3,5 måned gammel, fra den andre siden og over:-)
Etter lange dager med lek og turer er det godt å slappe av i senga:-)
I dag reiste vi ned igjen, ble overraska når jeg såg ut hyttevinduet i dag tidlig:
Men det var like mye snø hjemme gitt, utsikten ut kjøkkenvinduet:
Tok noen ikke hunderelaterte bilder på turen også:
