torsdag 26. november 2009

Livet i Tessungdalen…

Først av alt har vi hatt playdate med Bonzo, tok noen bilder, men de ble ikke bra.

Heldigvis er hele playdaten gjengitt på denne linken:

http://lappebonzo.blogspot.com/2009/11/playdate-med-nieida-og-toivo.html

Gøy at det er kommet flere lapphunder i kommunen:-D Vi må få til noe her en gang, mange lapphunder i nabokommunen Notodden også…

 

Når det gjelder innlegg til lapphundstikka har jeg ikke fått skrevet noe, men ser at det er kommet 3 fantastiske artikkler i siste hundesport som vi bør spørre om å få lagt ut på NLKs nettsider

 

På søndag gikk jeg slepespor med Nieida og Toivo igjen, lenge siden noen av dem har gått spor, men det gikk kjempe bra! Så der må vi være flinkere til å trene frmover. Jeg gikk også ut et spor for Toya som skulle ligge en time. Hun skulle trene på å plukke opp gjenstander i sporet, noe hun har vært litt sløv på før, men det gikk også kjempe bra… Alle var veldig fornøyd med treningsøkta:-)

Jeg har jobbet litt med apport på Nieida, og hun ble kanske flink. Jeg har trent det inn med klikker. Desverre er jeg alt for treg med klikkeren, så hun har fått det for seg at jeg belønner “slipp”! Og Nieida har desverre ikke motivasjon nok på denne øvelsen til å prøve ut andre alternativer enn “ta og slippe med en gang”, når jeg drøyer klikket, så nå tenker hu “ånei, ikke de kjedelige greiene der igjen” hver gang jeg tar frem apportknuta…

Noen råd? Vi skal på redningshundtrening igjen i dag, og det er apporttrening:-S Kjedelig å ikke ha noe fremgang siden sist vi trente apport…

 

I Tessungdalen er det skiføre! Har vært ute med Toivo, og han har ikke glemt hva jeg lærte han forrige vinter:-)

Løpe fort i nedover bakker, dra ekstra i oppoverbakker, “HER!” betyr at hn er på vei inn i feil spor.

I dag tok  jeg en tur med Bjønn og Toivo, mens Toya og Nieida gikk løs, da ble det plutselig mer å tenke på!

Jeg måtte lære Nieida å ikke plage trekkhundene, lære Toya at man ikke løper på snøret.

Bjønn må lære å bli trekkhund, han tror det er lurt å hoppe ut av løypa for å slippe meg forbi i nedoverbakkene. Fant ut at jeg måtte koble av Toivo og bare trene Bjønn. Så jeg gjorde det en stund, og det gikk bedre. Så da koblet jeg på Toivo igjen. Så er det bare å lære Toivo at man ikke går i sporet til den andre trekkhunden bare fordi det er enklere:-P Men det er vi godt i gang med:-) De blir nok et radarpar iløpet av vinteren!(Lar ikke Bjønn trekke lange turer siden han er så ung)…

Bjønn løfter på beinet når han tisser, så Toivo tar han hver gang de møtes, men etter han har gjort det så kommer de godt overens. Må bare være helt avklart hvem som er sjefen:-)

005

Toivo er helt komfortabel med å ha bråkete ski bak seg, og har halen opp. Bjønn synes det er uvandt og gar halen ned. På slutten av turen kom halen til Bjønn opp også, så det hjelper nok etter et par turer til:-)

Vi gleder oss til helga, blir spennende å reise på NV, min første:-)

Også gleder jeg meg veldig til Finsk og Nordisk Vinner i Finland i Desember! Det blir en studietur for å lære om eksteriør for meg:-)

 

På nyåret skal jeg på Kynologikurs i regi av NKK Telemark og så skal jeg på et høyskolefag kallt “Hundelovgivning” i Februar:-)

10 kommentarer:

  1. Livet i Tessungdalen høres ikke så værst ut Christian:o)

    Jeg satt med nesa godt planta i Hundesport på tirsdag. Kjempeinteressant!

    SvarSlett
  2. Hos dere skjer det stadig noe. Og med snø så tipper jeg Toivo og Nieida har det moro om dagen.

    Jeg som er så grønn må bare spørre, hva er kynologi???? Nå har jeg ikke giddet å slå det opp, kjappere å spørre deg.

    SvarSlett
  3. Husker du hvordan du hadde det ifjor på denne tida?
    NÅ har du det helt topp,vil jeg tro :o) Det kan ikke være lett å trene fire bikkjer samtidig?! Toivo lærer Bjønn ei lekse, det må nok til iblant. Du kan ikke ordne opp ialt, men dyktig er du.
    Jeg misunner deg den snøen da...
    Ha ei riktig god helg - og prøv å ta noen bilder!

    SvarSlett
  4. En ting til.. Prøv å rygge litt når Nieida har apporten i munnen. Det rådet fikk vi av Hilde. Snakk oppmuntrende og rygg litt, ho følger antagelig etter ivrig deg da ;o)

    SvarSlett
  5. Så flinke hundene er!! Heldig dere er som har snø. Her er det litt kaldere i dag så da har vi litt rim i fra morran. Skal du delta i noen løp med Toivo og Bjønn?
    Flinke lille Nieida. Roxie slipper åsså aporteringen litt tidlig. Håper det blir bedre, litt lenge siden vi har trent det nå.
    Ha en fin helg og lykke til på Lillestøm til de av dere som skal det!!

    SvarSlett
  6. Her er det kjempemildt og regn stort sett hver dag, nesten så jeg savner telemarksnøen altså. nesten :P
    Når kjører dere nedover da? Og hvordan er det med nervene dine? :) Teit at dalmatiner og lapphund kræsjer totalt, ikke sikker på hvor ringene ligger i forhold til hverandre, men er jo som regel alltid forsinkelser.

    SvarSlett
  7. Du er jammen flink, det kan ikke værte lett å trene to trekkhunder samtidig + to løse vimsejenter i sidesporet :-)) Sikker lurt å trene Bjønn litt alene innimellom.

    Tror Nøve er inne på noe der med apporttreningen, med en gang Nieida tar apporten så trekker du deg bakover, lag masse oppmuntrende lyder slik at det blir en morsom lek igjen. Hvis du har problemer med å klikke i rett øyeblikk så ville jeg heller brukt ord/lyd. Dersom hun synes apportknuten er pyton ville jeg latt henne apportere andre ting en liten periode til hun synes apportering er gøy igjen. Jeg vet ikke hva du har trent på tidligere men det kan være lurt å trene på å holde ting i munnen, tren inn en kommando f.eks. "hold".

    Lykke til videre !!

    SvarSlett
  8. Nina, tror kurset handler en del om anatomi og eksteriør. Men Kynologi er egentlig "Læren om hunden" tror jeg, på samme måte som Zoologi er "Læren om dyr"...

    Gry Viola, ikke noen planer om å "go proffesional" enda;-) Foreløbig er det bare til turbruk:-)

    Takk for råd om apportering:-) Skal prøve ut det. Trener baklengskjeding, så apporten i seg selv går forsåvidt bra, problemet er første steget(eller siste) nemlig hold... Det er blitt til slipp... Hjalp litt på redningshundtrening da, for jeg fikk noen som er litt kjappere på "klikkern" til å klikke for meg:-)

    SvarSlett
  9. Den apporteringa er just ingen enkel sak ;) Sliter litt selv med Steija,men det går da sakte,men sikkert,fremover :)

    Det er mange mange måter å trene denne apporteringa på. Kan jo prøve(!) å forklare hvordan vi har gjort/gjør det.
    Skal innrømme at jeg ikke helt vet hvordan en "apportknute" ser ut :p Selv brukte jeg en form for dummy når jeg lærer inn apport.

    Slik har jeg gjort det på Arwen.
    1. Helt til å begynne med lot jeg henne snuse på dummyen,og roste henne for det med stemmen. Holt den så fremfor henne,og nysgjerring nok somn hun er,tok hun den i munnen til slutt/eller smakte på den. Jeg kastet tvert pipedyret til henne. Er ikke sikkert klikkermetoden er den mest opptimale for Nieida? Hvis hun er glad i feks pipedyr eller ball,ville jeg heller brukt det.
    Slik belønnet jeg ganske mange ganger. Tvert hun tok den i munnen,kastet jeg pipedyret til henne. Etterhvert så var det å begynne å tøøøyte grensene - at hun skal holde den lengre og lengre. Når vi begynte med det,holdt jeg pipedyret fremme på brystkassa slik at hun hele tiden så den. Da ble hun så konsentrert,og kneip igjen bittet ennå hardere over dummyen. Det tok ikke lang tid før hun kunne sitte å holde apporten i minst et halvt minutt.

    Poenget er å bruke noe hunden VIRKELIG brenne for. I Arwens tilfelle et pipedyret ;)

    Etterhvert så har jeg kunne gått ifra henne med dummien i munnen,for så å kommandert henne på plass - med pipedyret fremme på brystkassen (til å begynne med),og idet hun lettet på rompa for å komme til meg,rygget jeg noen skritt. Tror faktisk ikke hun har slept apporten en eneste gang...spesielt når hun vet at det er pipedyr til belønning.
    Så vi har brukt den typiske baklengskjedinga ;)

    Etterhvert som vi har fått øvelsen på plass,og begynt med treapport,så har jeg også lekt litt med apporten for å få henne til å viiiiiirkelig like den og for å få henne til å slutte å tygge (kan helt sikkert brukes på andre "apportting" - ikke bare på apportbukken).
    Jeg leker først litt med apportbukken. Så setter jeg henne på plass,for så å kaste apportbukken. I det hun er framme med apporten og akkurat tatt den i munne,så snur jeg meg og løper ifra henne. På den måten glemmer hun å tygge,pluss at hun får opp FARTA! Roser så med pipedyret i det hun er oppe ved min side. Når vi trener,så har jeg ALDRI gitt henne ros for å slippe apporten. Det er noe hun gjør så lett uansett,så det trenger vi ikke å trene på. En hund som har lett for å slippe,burde man aldri (svææææært lite) trene og rose selve slippen.

    Det som er så kjekt med å bruke pipedyr,ball e.l.,er hvis man plages med at hunden er litt "slapp i munnen",er at det er enklere å få den til å bite til over apporten.
    Man lar hunden ta apporten..ser det ut til at hunde begynne å slippe opp litt,later man som at man kaster pipedyret/ballen til hunden. De aller,aller fleste vil da automatisk bite til det de har i munnen - en ren refleks, og DA skal man rose hunden/kaste leken til den. Er man flink til å rose hunden akkurat i det den tar dette bittet,får man en hund som har et veldig godt grep om apporten (har jeg blitt fortalt ;) )

    Håper du fikk noen tips å prøve ut ;) Som jeg har nevt før,så er jeg ikke den fødte skriver :p Liker myyyye bedre å forklare med å vise det frem - ikke å skrive det :p Så håper det er forståelig ;)

    SvarSlett