Men først slekta!
Fikk tilsendt nye bilder, deler de med dere;-)
Millis bestemor(Bjønns Oldemor), Raiddokas Raisu:
Millis Oldemor(Bjønns Tippoldemor), Risukarhin Gaisa
Nieidas pappa 7 uker gammel:
Nieidas bror, Oska:
Bjønns bestefar, Majålkes Genso:
----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
Norsk Dvergbuhund
Her er et dårlig mobilbilde av hva eieren kaller en “Dverg Buhund”.
Dette er ei dame på 16 – 17 år, og den eneste hunden jeg har sett av denne typen. Hun er glad og frisk, men har nesten mistet hørselen helt… Hun ser akkurat ut som en buhund, men hun er litt mer spebygd og på størrelse med en høybeint og spinkel jack russel… “Dverg buhund” er ikke godkjent som rase av NKK. Ei dame jeg prata med en gang sa at dette ER en rase, men den er i ferd med å dø ut fordi den ikke er anerkjent som rase… Synes huske hun sa at det var mange av dem før, spessielt i Gudbrandsdalen… Har prata med folk som har levd litt lengre enn meg, og de har bekreftet at de husker flere slike i Tinn for mange år tilbake… Prøvde å søke på nettet, men fant ingenting… Noen som vet noe mer om dette fenomenet?
Det var noen flottt soble hunder i familen til Milli og Bjønn. Oldemora til Milli var ei flottane dame. Og Nieidas bror var jo bare til å spise opp.
SvarSlettKan ikke hjelpe deg med denne hunderasen. Har aldri hørt om det. Men det kan ligge noen gamle rasebøker på et bibliotek. Her er hundebøkene langt fra oppdatert. Lånte en når jeg ventet på Charlie skulle bli født og der var det råd om å slå hunden med en avis og ikke hånden. Sånne bøker skulle vært brent.
Det hunde slaget har jeg ikke sett. Men det hadde vært artig å høre om det var noen som kansje hadde hørt/sett noen slike.
SvarSlettja det er ikke vanskelig å s hvor Milli har fargene sine fra.
Leste i en bok ang avel at det var fra besteforeldrenes genrasjon de arvet fargen fra. Ser jo at det stemmer ganske bra.
Roxie har arvet fargen sin fra bestemor tror jeg. Fargen til bestefar Tohka er dominant over lys. Men Ask bærer med seg denne fargen, selv om du ikke ser det...
SvarSlettDet er allikevel ikke nødvendigvis slik at man arver det av besteforeldre, en farge kan likke skjult fra olderoreldre eller lengre tilbake og plutselig dukke opp igjen når den møter riktig partner:-)
Her er en side som forklarer det med pelsfargegenetikk veldig bra:
http://student.umb.no/~hhelge/index_ol/pelsfargegenetikk.htm
Uansett er det vanskelig å bli klok på hos Finsk Lapphund, fordi de kan ha så mange farger. Jeg har enda ikke lært meg hva man kan forvente når man krysser forskjellige farger. Vet noe om hvem som er dominant over hvem, men vi har jo så uhyre mange!
Kanskje vi skulle leid inn ho dama som har laget nettsiden til å holde et foredrag om Finsk Lapphundfarger i en eller annen sammenheng? Det er kanskje bare jeg som synes slikt er gøy;-P
Hanne, dette er ikke bare forekomster av dvergvekst hos Buhund. Men en egen rase, Eks. slik som dvergshnauzer, dvergpuddel og dvergpincher...
SvarSlettSmå hunder av spisshundtype er det jo stor tradisjon for over hele Europa(Pomeranian, Mittelspitz, Schipperke, Volpino), så det er vel ikke merkelig om vi har slike også? Lundehund, men den levde jo isolert på Værøya...
Min första hund var en svart underbar kille vid namn Buster. Han var av rasen halvdvärg buhund/älghund. Han var svart med lite vita detaljer och mycket lik en finsk lapphund i storlek och utseende, men lite lägre och kortare päls. Jag vet det blev en tjuvparning där den syndande hanen var en stooor älghund. Tiken var halvdvärg buhund och var ungefär hälften så stor som en fl hane, och såg lite ut som en bordercollie. Men rasen kan ju vara utdödd eftersom det var ungefär 37 år sedan..... :-D
SvarSlettArtig å se bildene, og lett å la seg imponere både av pels farge og kvalitet her!
SvarSlettSkal snuse litt angående buhunden...mener å ha hørt om slike før,ja!
Så flotte hunder Christian. Ville har jo også samme linjen, som Bjønn og Milli.
SvarSlettDet var alle de vakre fargene i den som gjorde at jeg valgte som jeg gjorde.
Synes det er veldig spennede det du tar opp nå, om fargene.
Det er mange spennende faktorer i rasen FL deriblandt det brede fargespekteret.
Det gleder meg at du viser interesse for dette, i og med at du er så engasjert i rasen og etter hva jeg forstår så ønkser du også å drive med avl i fremtiden.
Jeg må innrømme at etterat jeg fikk Ville og begynte å blogge, så fikk jeg en følelse, fra flere hold, at det kun var sort med maske som var ønkselig i avl i fremtiden.
Noe som gjorde meg ganske så opprørt og litt trist på rasens vegne. Det er godt å oppdage at en tar feil av og til;o)
Med Bjønn i stallen din, så regner jeg med at du fører den linjen videre, det samme tenker jo Gry på:o)))
Nå skal jeg inn å se på pelsfarge genetikk:o)
Det er så flott at du kan så mye om finsk lapphund. Føler at er det noe en lurer på så er det bre å spørre deg så hvet du det. Nå vil jeg inn å se på den linken du skrev opp om pels farge. Ha en fin dag!!
SvarSlettSå gøy å se på Millis bestemor og oldemor her på siden din Christian:o) De er jo så utrolig vakre (og det er Millis mor også!). Du er jo mest glad i de mørke, mens jeg har en sterk forkjærlighet for de lyse og soble. Enig med Berit i at det er dette som gjør finsk lapphund så utrolig spennende, alle farger er tillatt, så lenge man har en grunn farge. Jeg hadde synes det hadde vært utrolig spennende med et foredrag om finsk lapphund farger! Er litt bekymret for å dette ut på genetikken, men det får jeg ta som det kommer.
SvarSlettJeg har ikke tenkt på dette på lenge, men hvis jeg ikke husker feil, så hadde en venninne av meg en dvergbuhund. Det er omtrent 30 år siden.... (Den het Bastian og måtte dessverre avlives pga. sterk epilepsi når den var ung).
Vi hadde Dvergbuhund i mange år. Hunden vi hadde var født i 1983 og ble ca 15 år. Denne var registrert i Buhundklubben og hadde papirer. Vi var flere ganger på utstilling med denne tispa og hun fikk flere 1 og 2 plasseringer. Desverre ble papirene borta da de ble sendt inn til Buhundklubben da de skulle føre på stjerner i boka hennes. Men siden det var Buhundklubben som rotet bort papirene, så fikk vi fortsatt stille henne ut. Jeg har fortsatt alle diplomene vi fikk på utstilling. Der står det svart på hvitt at det er dvergbuhund, tispe med fargen varglet.Hun var som regel eneste dvergbuhunden på utstillingene og gikk da sammen med de andre buhundene når de skulle vises frem. Dvergbuhunden må ha vært godkjent som rase siden vi kunne stille ut hunden våres ikke sant? Norsk kennelklubb godtok sikkert ikke dette som egen rase kan jeg tenke meg.
SvarSlettDenne dvergbuhundtispa som vi hadde kom fra en oppdretter i Askim. Dette var en fantastisk hund, men som andre buhunder laget hun mye lyd når hun ønsket det.
Buhunder er sterke flotte hunder. Så hvis du ikke har naboer som hater lyder og kan dressere hunden selv eller få hjelp, så er dette en suveren hund. De trenger en god del mosjon ellers så blir de ofte rastløse hvis de er mye innendørs.
Er det noen som vet om det fortsatt finnes dvergbuhunder i Norge. Vi fikk ikke avlet med våres tispe forde hun angrep den hannunden vi prøvde å parre med og måtte til slutt gi opp forde hun ble for gammel.
Hei.kom over denne siden,ser det skrives om dverg buhund,i min fars oppvekst hadde de buhund å jeg synes den ligner på bildet på siden her,eneste forskjell er at den min fars familie eide bar noe overvektig
SvarSlett