Fjelltur!

Jeg og Toivo har nettopp krysset Norges største Nasjonalpark, Nord-Europas største høyfjellsplatå som inneholder Europas største villreinsstamme. Hardangervidda.

Generelt om turen kan jeg si at potene til Toivo er blitt sjekket hver dag, men har ikke fått noen type behandling. De har holdt seg fine hele turen, men så er jo tross alt en lapphund laget fo vidda;-) Toivo har blitt foret med 50% ProPlan Preformance og 50% tørket vom, det har fungert veldig bra…

(Alle gangtider som er oppgitt er ikke medregnet pauser)

Min tur er merket i blått:

Mandag

Synken – Mårbu

Ca. 4 timer å gå.

Denne dagen regna det fælt, og jeg hadde vært dum nok til å ta på meg joggesko. Hadde egentlig ambisjoner om å komme mye lengre i dag, men var så våt da jeg kom frem til Mårbu at jeg bestemte meg for å overnatte her. Det var på denne hytta jeg jobba på i ferien min i fjord, så det var gøy å komme tilbake. Jeg og Toivo bodde faktisk på denne hytta i over en måned:-) De jeg jobbet med var imidlertid ikke der, de har flyttet til Sandhaug.

Jeg hadde pakket sekken såpass full at det ikke var plass til mer i den. 20 kg, noe som betyr at jeg bærer 1 tredjedel av min egen vekt. Det synes jeg var nok. Dette betyr at jeg var avhengig at Toivo kunne kløve, for teltet låg i kløven hans. før vi reiste veide kløven 2,5 kg. Ville ikke belaste han for mye i starten, særlig ikke på en såpass lang tur.

Kløven måtte fikses litt på, borrelåsen fungerte ikke pga at Toivos underull hadde feste seg i den. Reima satt heller ikke godt nok, og kløven ble dyttet for langt bak når han måtte presse seg gjennom kratt og steiner. Løste dette med å tvinne en strikk bak låsen, da fungerte kløven helt fint:-)

På Mårbu har de rom der man har lov å ha med seg hund, Toivo ligger stille på rommet mens jeg spiser middag:-)

Det går også å ta båten helt in til hytta. Anbefaler alle å ta en tur hit!

 

Tirsdag

Mårbu – Rauhellern

6 timer å gå.

En flott dag med mye fint vær! Egentlig en ganske grei tur på 6 timer, om man ikke går i sine egne tanker og følger bikkja inn på feil sti og går 2 timer ekstra! Det gjorde selvfølgelig jeg! Men, dette var rette dagen å gjøre det på, for det var deilig å gå i det fine været. Toivo durer over alle utfordringer, bruer, steiner, kratt og elver, rett og slett en formidabel kløvhund! Han har god balanse og klarer seg over de fleste hindringer…

Mobilbilder:

Hytta på Rauhelleren ser du 2 timer før du når den, noe som er fryktelig demotiverende, og gjør at den siste biten føles veeldig lang!

På Rauhellern må man ha hunden i bur på et eget hunderom, noe jeg kanskje hadde vurdert hadde det ikke vært for at det allerede låg en hund å hylte der da vi kom. Ville ikke utsette Toivo for et slikt stressende miljø. Jeg og Toivo slo heller opp telt… Den andre hunden lå forøvrig å hylte hele natten, den likte seg nok ikke…

Denne dagen gikk jeg på marsjstøvler, siden joggeskoene ikke hadde tørket fra dagen før.

Rauhelleren er en koselig hytte å besøke, men kanskje ikke det beste valget om man har med seg hund.

 

Onsdag

Rauhellern – Sandhaug

7 timer å gå.

Dette partiet er veldig flatt og lett å gå, men vi hadde en del regn, så det ble ikke den kosligeste turen. Toivo synes imidlertid det var veldig greit å gå denne dagen, for tempraturen var lavere i regnet… Turen er kanskje i det flateste laget, ihvertfall for min del, men det var forsåvidt en opplevelse det også, å se at det faktisk kan bli så flatt;-)

Joggeskoa var fortsatt våte, og marsjstøvler var kanskje like greit, for det var en del myrete områder.

Kløven til Toivo var kanskje opp i 4 kg i dag, ytterteltet var vått og veide mer, slik at jeg måtte putte klær sammen med innerteltet og pluggene for å veie opp. Toivo klarte fint å bære kløven, og den veide rundt 4 kg resten av turen…

Sandhaug har samme ordning som Mårbu og egner seg godt for folk med hund:-)

 

Torsdag

Hviledag

Pga at marsjstøvlene hadde gitt meg betennelse i akilles, bestemte jeg meg for å ta en hviledag på Sandhaug. Her jobber også mange venner av meg, så det var koselig å se dem igjen. På Sandhaug har de også et formidabelt tørkerom, så her tørket endelig joggeskoa og teltet.

Vi tok oss en  3 – 4 timers tur til Dimmedalen sammen med Siri som vi jobbet med i fjord.

(Dimmedalen var vel den perfekte destinasjonen nå når jeg nettopp er ferdig i Forsvaret;-)

Dette var første gang jeg tok kameraet opp av sekken:

 

Sandhaug passer godt for hundefolk:-)

Fredag

Sandhaug – Hadlaskard

6 timer å gå.

Denne dagen gikk jeg på joggesko, disse var tørre til å begynne med takket være det formidable tørkerommet på Sandhaug, dette var en fin dag og gå på med lite regn. Noen bilder ble det også.

Halaskard er en ubetjent hytte, og har ikke matservering, men har en hyttevakt som bor der og betemmer over hytta. På Hadlaskard må hundene ligge i et kjellerrom uten lys. Det var meldt regn, derfor hadde jeg ikke mye lyst til å ligge i telt, så jeg prøvde å legge Toivo i kjelleren. Men det likte han ikke og jeg merket at han var skikkelig redd der nede alene. Han peste og bjeffet. Jeg bestemte meg for å slå opp telt allikevel.

Da fikk jeg beskjed av hyttevakten at jeg måtte skjerpe meg, det var bare en hund, ikke en baby! Makan til frekk og usympatisk gubbe, han burde vært stengt inne i en kjeller slik at folk slapp å komme i kontakt med han, rett og slett ubehagelig…

Jeg slo allikevel opp telt, og sa til hyttevakten at han kunne holde meningene sine for seg selv, det var helt uinteressant for meg å høre hva han hadde å si…

Hadlaskard passer for hundefolk om du ikke treffer hyttevakten fra helvete…

Lørdag

Hadlaskard – Torrehytten

3 timer å gå.

Jeg kunne egentlig gått direkte fra Hadlaskard til Stavali, det ville vært en kortere rute, men hadde et håp om å komme opp på Hårteigen. Det var desverre for dårlig vær denne dagen…

Turen er ikke lang, men med mye stigning. Det er to elver å vasse over, den ene var såpass dyp at Toivo måtte svømme og det gjorde han faktisk! Så han kan hvis han må, men det er ikke noe han gjør for morroskyld;-) Vannet var forresten veldig kalt og jeg var sikker på at beina kom til å ramle av! Hehe… Så er jeg litt pingle når det gjelder kaldt vann da…

Slik så Hårteigen ut fra hytta:

På kvelden klarnet det opp og jeg fikk i det minste se toppen:

 

Søndag

Torehytten – Stavali

7 timer å gå.

I dag bestemte Toivo seg for at vi ikke skulle gå aleine. Han hadde nemlig fått mye kos av 3 som også låg på Torehytten kvelden før. De skulle også til Stavali og gikk litt før oss. Toivo hadde et enormt tempo helt til vi nådde de igjen, da ble han kjempe treg. Så da hadde jeg ikke noe annet valg enn å slå følge med de. Det var egentlig veldig hyggelig og en veldig fin tur tross litt varierende vær. Toivo var storfornøyd med all oppmerksomheten han fikk:-)

Noen bilder fra dagen:

Hver gang vi er kommet til en snøfonn har jeg tatt av kløven på Toivo. Da klikker det litt for han og han løper i ring og ruller og koser seg:-)

Savali står som ubetjent hytte, men det er egentlig ikke helt sant. Man må vaske rom og oppvask selv. Men du kan få servert mat som er laget på setra, romegraut og spegemat! Deilig etter mange timer på beina… Her er mannen og kuene på setra, hyggelig å bli tatt godt imot. (Nen ene hvite kua som ser mot kamera tok ikke Toivo så godt i mot og ville ta han, så Toivo måtte gjemme seg vekk;-)

Jeg må vel si at Stavali var den absolutt artigeste hytta å komme til. De hadde badestamp og utedusj. Folk med hunder kunne ligge i ei steinbu litt bortenfor hovedhytta. Steinbua var flott og dessuten var det stillere i den enn på hovedhytta, jeg og Toivo sov skikkelig godt på Stavali:-) Anbefales virkelig!

Steinbua og turkameratene Toivo skaffet oss i dag:-)

 

Mandag

Stavali – Kinsarvik

5 timer å gå.

En særdeles tåkete dag, lite sikt i dag, og mye berg av stein på veien ned. Berget var vått og glått, så det var ingen enkel tur ned, det var så vidt vi så fra T til T…

Noen glimt av fossene fikk vi allikevel.

Nesten nede traff vi en dansk famile med cairn terrieren Timmy som vi slo følge med ned.

Hadde ikke så lyst til å sove i telt i natt, og den eneste plassen som tok hud var hotellet i Kinsarvik, det var veldig greit og vi sov godt. Jeg har ikke vært med Toivo i heis før, han synes det var litt rart den første gangen, men holdt seg rolig, etter det var det som om det var det vanligeste i verden for han å gjøre…

Toivo fant sin ydlingsplass på verandaen:-)

 

Tirsdag

Denne dagen var det buss til Geilo hvor jeg ble hentet:-)